Flyktningkonvensjonen er tema når Høgsterett skal vurdere saka til ein iransk borgar.
Høgsterett skal vurdere om vilkåret "velbegrunnet frykt for forfølgelse" i utlendingslova § 28 er oppfylte i saka. Føresegna inkorporerer flyktningkonvensjonen i norsk lov.
Om saka
Saka gjeld ein iransk borgar som konverterte til kristendom etter å ha søkt asyl i Noreg i 2011.
UNE kom til at han ikkje risikerte forfølging på grunn av trua si ved retur til Iran og gav avslag på søknad om asyl. Både tingretten og eit fleirtal i lagmannsretten kom til at avgjerda til UNE var gyldig.
Sentrale tema for lagmannsretten var situasjonen for kristne konvertittar i Iran, og kva for kristne aktivitetar han vil delta i ved retur til Iran.
Dommen til lagmannsretten frå 4.3.2024 kan du lese på lovdata.no.
Ankegrunn
Rekkevidda av ein dom frå Høgsterett frå 2012 er trukke fram som ein sentral grunn for anken til Høgsterett. Saka den gongen handla om forfølgelsesrisikoen for ein homofil asylsøkar frå Irak.
I dommen skildrar Høgsterett ei tilnærming, også kalla årsakstilnærminga, som i dag nyttast for å vurdere asylsaker som gjeld forfølging på grunn av seksuell identitet. Tilnærminga nyttast ikkje i andre asylsaker.
Usemje om kva som er rett måte
Søkaren og advokaten hans meiner fleirtalet i lagmannsretten har brukt lova feil når dei ikkje følger tilnærminga skildra i høgsterettsdommen på asylsaken som gjeld ein kristen konvertitt.
UNE på si side står fast ved at saka er behandla på rett måte og at lagmannsretten har komme til riktig resultat. UNE meiner at det er gode grunnar til at årsakstilnærminga ikkje bør brukes i asylsaker om konvertering.
Årsakstilnærminga
I korte trekk går årsakstilnærminga ut på at når det er på det reine at ein asylsøkar ved retur til heimlandet vil skjule den seksuelle identiteten sin, må utlendingsstyresmaktene undersøke kva som er årsaka til det.
Tilnærminga er skildra i avsnitt 57 i høgsterettsdommen:
«Det skal altså ikke legges til grunn at asylsøkeren vil tilpasse seg hjemlandets sosiokulturelle normer når det gjelder seksuell orientering. Det må i stedet spørres om søkeren virkelig er homofil eller vil bli oppfattet som homofil av potensielle forfølgere i hjemlandet. Videre må det undersøkes om homofile som er åpne om sin seksuelle orientering i hjemlandet, er utsatt for forfølgelse i konvensjonens forstand. Dersom det er tilfellet, må det vurderes hva den enkelte søker ville gjøre hvis han eller hun ble returnert til hjemlandet. Hvis søkeren ville være åpen om sin seksuelle orientering, har han eller hun en velbegrunnet frykt for forfølgelse, selv om forfølgelse kunne vært unngått ved å holde den seksuelle orienteringen skjult. Dersom søkeren derimot ville skjult sin seksuelle orientering og på den måten unngå forfølgelse, må det undersøkes hva som er årsaken til dette. Hvis årsaken er at han eller hun selv mener det er riktig å holde den seksuelle legningen skjult, skal søknaden avslås. Det samme gjelder dersom årsaken er sosialt press – såfremt sanksjonene ikke er av en slik karakter eller omfang at de i seg selv utgjør forfølgelse. Er det derimot frykten for forfølgelse som er årsaken til at søkeren velger å skjule sin seksuelle identitet, må kravet om «velbegrunnet frykt for forfølgelse» anses oppfylt.»
Heile dommen frå 2012 finn du på domstol.no.