Saken gjaldt en iransk statsborger som etter å ha blitt utvist fra Norge, hadde giftet seg med en norsk statsborger og bosatt seg i Sverige. Spørsmålet var om han kunne straffes for å ha brutt innreiseforbudet på en reise til Norge.
Dommen avklarer forholdet mellom EØS-retten og tidligere fattede vedtak om innreiseforbud.
Saken ble behandlet av Høyesterett i storkammer av 11 dommere. Dommen var enstemmig.
Om saken
Den iranske statsborgeren ble utvist fra Norge i 2017. Senere giftet han seg med en norsk statsborger, og han bosatte seg sammen med sin norske ektefelle i Sverige. På en reise til Norge sammen ektefellen og deres barn, ble han stanset av norsk politi, og etter hvert tiltalt for å ha brutt innreiseforbudet til Norge. Han ble dømt til ett års fengsel i tingretten og lagmannsretten.
Mannen mente at han ikke kunne straffes for å ha brutt innreiseforbudet fordi han gjennom ekteskapet med en EØS-borger hadde fått en rett til innreise og opphold i Norge som gikk foran det opprinnelige innreiseforbudet.
Høyesteretts konklusjon
I dommen fra 17.3.2025 konkluderer Høyesterett i avsnitt 134 med at:
Lagmannsretten skulle ha vurdert om tiltalte på innreisetidspunktet hadde ervervet en avledet rett til innreise og opphold i Norge på grunnlag av ekteskap med en EØS-borger som hadde benyttet seg av retten til fri bevegelighet. Dersom ektefellens opphold i Sverige på dette tidspunktet hadde en varighet og en art som var egnet til etablere eller styrke familielivet med tiltalte, vil overtredelse av innreiseforbudet ikke være straffbart, jf. straffeloven § 2 og utlendingsloven § 3.
Saken vil nå bli behandlet på nytt av lagmannsretten med premissene fra høyesterettsdommen.