Foto: Adobe Stock
Søkerne brukte falske identiteter for å få beskyttelse og norsk statsborgerskap. Etter å ha bodd over 30 år i Norge fattet UNE vedtak om tilbakekall. Var det riktig?
Det skal Høyesterett vurdere når de behandler to saker 14. og 15. januar.
I begge sakene er det et spørsmål om det var forholdsmessig å tilbakekalle statsborgerskap gitt på feil premisser tatt i betraktning søkernes botid, integrering og de konsekvensene det har for søkerne og deres familier.
Det er også spørsmål om tilbakekall av statsborgerskap i sakene bryter med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).
Sa de var statsløse palestinere
Den ene saken gjelder en mann, og den andre saken gjelder to ektefeller.
Alle de tre søkerne brukte falsk identitet da de søkte beskyttelse i Norge og fikk oppholdstillatelse, og senere statsborgerskap, som de ellers ikke ville ha fått. Søkerne hadde sagt at de var statsløse palestinere da de kom til Norge, men det ble senere avdekket at de var jordanske statsborgere.
UNE som anket
I hver av sakene hadde søkerne over 30 års botid i Norge da statsborgerskapet ble tilbakekalt, hvorav omtrent 20 år som norske statsborgere.
Det var UNE som anket sakene til Høyesterett etter at avgjørelsene ble funnet ugyldig av i lagmannsretten.
Om den ene saken
Lagmannsretten mete at for personer med så lang botid og så langvarig statsborgerskap som det søkeren hadde, «må det noe mer til enn uriktig opplysning om nasjonalitet, selv om dette er alvorlig nok, for å tilbakekalle statsborgerskap. I motsatt fall er det vanskelig å se at en forholdsmessighetsvurdering vil ha noen realitet.»
UNE mener at lagmannsrettens lovtolkning var uriktig når den krevde at det i slike tilfeller må foreligge «noe mer» enn uriktig opplysning om nasjonalitet for å tilbakekalle statsborgerskap, og anket saken.
Dommen finner du på lovdata.no.
Om den andre saken
I saken til ektefellene mente lagmannsrettens flertall at UNEs avgjørelse om å tilbakekalle statsborgerskapet var et «uforholdsmessig inngrep etter statsborgerloven § 26 fjerde ledd». I vurderingen la flertallet avgjørende vekt på ektefellenes svært lange botid i Norge, samt den belastning det hadde vært for dem å leve med en saksbehandlingstid i forvaltningen på ni år.
UNE var ikke enig i flertallets forholdsmessighetsvurdering, og anket saken. I anken vektla UNE forholdets alvor og viste til lagmannsrettens beskrivelse av sakens bakgrunn. Der står det blant annet:
«Utlendinger som bruker falsk identitet for å søke asyl har vært en kjent problemstilling i flere tiår. Årsaken er at nasjonalitet som regel har avgjørende betydning for beskyttelsesbehovet. Bruk av falsk identitet er en type kriminalitet det er vanskelig og ressurskrevende å avsløre. (…) Tillatelser gitt på uriktig grunnlag har en rekke samfunnsmessige konsekvenser og beslaglegger store ressurser som burde vært forbeholdt personer med et reelt beskyttelsesbehov. Tilbakekall av oppholdstillatelser og statsborgerskap som er gitt på uriktige premisser er en nødvendig del av innvandringsreguleringen og et vern av det tillitsbaserte asylinstituttet.»
Hele dommen kan du lese på lovdata.no.
Fakta om tilbakekall av statsborgerskap
- Å oppgi falsk identitet er et grovt brudd på utlendingsloven. Det danner også grunnlag for å tilbakekalle en oppholdstillatelse, og kan føre til tilbakekall av statsborgerskap.
- Tilbakekall av norsk statsborgerskap reguleres av statsborgerloven § 26.
- I 2020 fikk Norge nye regler om tilbakekall av statsborgerskap. Tre viktige endringer var innføring av fri rettshjelp, nemndbehandling av klagesaker og at tilbakekall må være forholdsmessig.
- At tilbakekallet må være forholdsmessig, vil si at det bare kan tilbakekalles hvis grunnene som taler for tilbakekall veier tyngre enn den byrden som søkeren eller den nærmeste familien påføres ved at søkeren mister sitt norske statsborgerskap.
- Konsekvensene av tilbakekall varierer fra sak til sak. Noen får en annen oppholdstillatelse i Norge av humanitære grunner. Andre blir utvist og må reise fra Norge, enten midlertidig eller varig.
- Hvordan UNE har praktisert reglene om tilbakekall av statsborgerskap på enkeltsaker, kan du lese mer om i denne praksisbeskrivelsen.