Denne praksisbeskrivelsen er ment å gi en oversikt over UNEs praksis i beskyttelsesspørsmål i Afghanistan-saker, slik den er etter at Taliban overtok makten i Afghanistan.

I august 2021 overtok Taliban makten i Afghanistan og etablerte et islamsk emirat. Noen uker før dette hadde UNE stilt de sakene som kunne innebære retur til Afghanistan i bero, på grunn av den eskalerende volden og uroen i landet. Samtidig ble utreiseplikten suspendert for personer som hadde fått avslag på sine søknader og var pålagt å reise hjem. Tidlig våren 2022 mente UNE at situasjonen var tilstrekkelig oversiktlig til at sakene kunne gjenopptas.  

Denne praksisbeskrivelsen skal å gi en oversikt over UNEs praksis i beskyttelsesspørsmål i Afghanistan-saker, etter Talibans maktovertakelse. Spørsmålet om en søker kan risikere forfølgelse blir vurdert i saker om beskyttelse (asyl), men kan også komme på spissen i saker om utvisning og tilbakekall av oppholdstillatelse. Notatet går også kort inn på praksis når det gjelder vurdering av identitet i Afghanistan-saker. 

Praksisbeskrivelsen er primært skrevet for saksbehandlere, nemndledere og nemndmedlemmer for å gi en grunnleggende introduksjon til praksis.  

1. Tall og fakta 

UNE har behandlet drøye 100 beskyttelsessaker til personer fra Afghanistan etter at UNE gjenopptok saksbehandlingen i starten av 2022. I tillegg kommer saker som handler om tilbakekall og utvisning.  

I omtrent 40 av disse drøyt 100 sakene har UNE gjort om UDIs vedtak og gitt en tillatelse. Halvparten av disse omgjøringene dreier seg om kvinner eller jenter. Resten er menn som har behov for beskyttelse, eller saker hvor en nemndleder eller en nemnd har konkludert med at klageren vil være for sårbar til å klare seg ved en retur.  

20 av de drøye 100 beskyttelsessakene har blitt behandlet i nemndmøter. Av de 20 som er behandlet i nemnd er det 6 kvinner og 14 menn, hvorav flere som sier de var under 18 år da søkte asyl i Norge.  De øvrige sakene er behandlet av nemndledere etter forberedelse fra sekretariatet i UNE. 

Du finner flere tall på sakstypesiden om Afghanistan på une.no.

2. Hovedlinjer i UNEs praksis etter sommeren 2021 

Den generelle sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er vesentlig forbedret etter sommeren 2021, og gir ikke alene grunnlag for opphold. Det gjorde den heller ikke før dette tidspunktet. Menneskerettslig sett er situasjonen i landet derimot betydelig forverret etter republikkens fall. Ulike former for opposisjon mot Taliban og brudd med deres lære kan utløse behov for beskyttelse. Afghanske kvinner anses i utgangspunktet å være forfulgt på bakgrunn av sitt kjønn, og innvilges beskyttelse etter en konkret vurdering. 

Etter Talibans maktovertakelse har UNE mottatt noen klagesaker fra barn, men felles for dem er at de har fått enten beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Klagene knytter seg til statusen på tillatelsen eller vurderingen av alder. Vurderingene er konkrete, og UNE har stort sett opprettholdt UDIs vurdering. 

Sårbare grupper kan fylle vilkårene for opphold på humanitært grunnlag, som følge av den svært alvorlige humanitære situasjonen i landet. Hver sak vurderes konkret. Per i dag er det friske, arbeidsføre menn som vurderes for retur til Afghanistan. 

UNEs praksis er i stor grad i overenstemmelse med UDIs beskrivelse av deres praksis i UDI 2023-002 (udiregelverk.no). 

3. Rettskilder 

Dommer fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), anbefalinger fra European Union Agency for Asylum (EUAA) og fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er relevante rettskilder for UNEs vurderinger. 

3.1 EMK og EMD 

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) er inkorporert i norsk rett, og har forrang over norsk lovgivning dersom det oppstår motstrid. EMD har ikke kommet med avgjørelser etter Talibans maktovertakelse som gjelder brudd på EMK artikkel 2 (retten til liv) eller 3 (forbudet mot tortur). 

3.2 UNHCR 

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for UNE, men skal alltid tillegges vekt, særlig i saker om beskyttelse. Vekten er ikke absolutt, men relativ. Det må blant annet vurderes hvor klare, oppdaterte og begrunnede anbefalingene er. 

UNHCR publiserte en oppdatert anbefaling om Afghanistan i februar 2023: «Guidance Note on the International Protection Needs of People Fleeing Afghanistan». UNEs praksis samsvarer i all hovedsak med UNHCRs anbefalinger. 

I sitt notat vurderer UNHCR at afghanske kvinner og jenter sannsynligvis har behov for beskyttelse etter flyktningkonvensjonen, og trekker frem «(…) the wide range of increasingly restrictive measures imposed by the de facto authorities on women and girls in Afghanistan in violation of their human rights (…)». 

Ifølge UNHCR kan følgende andre grupper ha økt behov for beskyttelse etter Talibans maktovertakelse:

  • Personer assosiert med den tidligere regjeringen eller det internasjonale samfunnet.
  • Tidligere medlemmer av afghanske sikkerhetsstyrker og afghanere assosiert med internasjonale militære styrker.
  • Journalister og menneskerettsaktivister.
  • Medlemmer av religiøse og etniske minoriteter, inkludert hazaraer.
  • Personer med ulike seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk. 

UNHCR understreker videre at det må legges vekt på manglende landinformasjon og uforutsigbarhet når det gjelder de facto myndighetenes (DFA) fremtidige oppførsel og handlinger. UNHCR mener videre at DFA ikke har evne eller vilje til å beskytte sine borgere mot forfølgelse, og at internflukt ikke kan benyttes på bakgrunn av den ustabile situasjonen og de alvorlige humanitære forholdene. 

3.3 EUAA 

Det europeiske asylstøttekontoret (EUAA) utarbeider landspesifikke retningslinjer (Country Guidance) for behandling av asylsaker i EU-landene, basert på deres analyser av aktuell landinformasjon. Hensikten er å bidra til lik bruk av kriteriene for internasjonal beskyttelse i Europa. EUAAs vurderinger og anbefalinger er ikke bindende for UNE, men en relevant rettskilde.  

UNEs praksis samsvarer i all hovedsak med EUAAs «Country Guidance Afghanistan» publisert i mai 2024. Her opprettholder EUAA sin vurdering fra 2023 om at afghanske jenter og kvinner risikerer forfølgelse under Talibans styre. De konkluderer slik: 

«The accumulation of various measures introduced by the Taliban, which affect the rights and freedoms of women and girls in Afghanistan, amounts to persecution. Such measures affect their access to healthcare, work, freedom of movement, freedom of expression, girls' right to education, among others. Some women and girls in Afghanistan may also face other forms of ill-treatment amounting to persecution (e.g. forced marriage, such as child marriage, honourbased violence).» 

EUAA understreker ellers at den enkeltes beskyttelsesbehov må vurderes konkret, samt at enkelte kan ha flere kjennetegn som til sammen tilsier at de har et beskyttelsesbehov. EUAA nevner de samme gruppene som UNHCR (over), men har i tillegg inkludert disse gruppene som de mener kan ha beskyttelsesbehov etter republikkens fall: 

  • Personer som oppfattes å støtte grupper som NRF (National Resistance Front) og ISKP (Islamic State Khorasan Province)
  • Lærere og humanitært ansatte – avhengig av deres profil og eventuell kritikk av Taliban
  • Personer som anses å ha begått blasfemi eller apostasi, samt andre normbrytere: zina/seksuelle normbrudd, kleskode, rusmidler, musikk, annen «umoral»
  • Barn – avhengig av den enkeltes situasjon, slik som alder, sosioøkonomisk status, familiens status mm.
  • Personer involvert i blodfeider og landkonflikter – avhengig av konkrete forhold ved situasjonen
  • Personer med alvorlige medisinske problemer – diskriminering og dårlig behandling, avhengig av konkrete forhold 

4. Aktuelle forklaringer om beskyttelsesbehov (asyl) etter utlendingsloven § 28 1 a 

For at klageren skal være flyktning etter denne bestemmelsen, må hen ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Med dette menes at det må være en reell risiko for at klageren vil bli utsatt for forfølgelse dersom hen returnerer til hjemlandet. Den forfølgelsen som klageren frykter, må skyldes etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Dette følger av FNs flyktningkonvensjon. I tillegg er det en forutsetning at klageren ikke kan få beskyttelse i hjemlandet. 

4.1 Forklaringer som i utgangspunktet gir grunnlag for beskyttelse (asyl) 

Det er tre forklaringer som har gått igjen hos UNE, som i utgangspunktet gir grunnlag for oppholdstillatelse fordi det utløser et beskyttelsesbehov: at man er kvinne, konvertitt eller har en annen legning og kjønnsidentitet enn majoriteten. 

Kvinner  

UNEs langvarige og entydige praksis var å gi beskyttelse til afghanske kvinner vi mente var uten et trygt mannlig nettverk ved retur. I tiden etter Talibans maktovertakelse har dette endret seg. I de få sakene UNE har behandlet, har vi gitt beskyttelse. I vedtakene er det blitt vist til at kvinner har en velbegrunnet frykt for forfølgelse som følge av Talibans omfattende innstramminger i deres muligheter og livsutfoldelse. Flere av sakene er behandlet i nemndmøte. Det kan likevel ikke utelukkes at det i visse tilfeller er kvinner som ikke har en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til hjemlandet. Afghanske kvinner kan defineres som en «spesiell sosial gruppe», se utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. 
 
Mer informasjon om praksisutviklingen i disse sakene kan du lese om i denne aktuelt-saken på une.no: Beskyttelse til afghanske kvinner og jenter (2023) 

Konvertitter 

Dersom UNE legger til grunn at klagerens konvertering er reell, altså at det er troverdig at klageren har konvertert og forlatt islam, vil hen ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse til retur til hjemlandet. Dette har vært UNEs langvarige praksis, og er ikke endret som følge av Talibans maktovertakelse. Dersom UNE mener klagerens konvertering ikke er reell (bekvemmelighets-konvertitt) så gjør UNE en konkret vurdering av hvordan hen vil bli oppfattet ved retur. 

Om du vil vite mer om denne tematikken kan du lese UNEs Praksisnotat om forfølgelse på grunnlag av religion (une.no). 

Legning og kjønnsidentitet

Dersom UNE legger til grunn at klagerens legning eller kjønnsidentitet er reell, altså at det er troverdig at klageren eksempelvis er homofil eller har en annen kjønnsidentitet, vil hen ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Denne praksisen er heller ikke endret som følge av Talibans maktovertakelse. 

Du kan lese mer om hvordan slike saker vurderes av UNE i praksisnotat om forfølgelse på grunnlag av seksuell orientering (une.no). 

Om du vil vite mer om situasjonen for de nevnte tre gruppene, kan du blant annet lese her:

4.2 Forklaringer som ikke alene gir grunnlag for beskyttelse, men må vurderes konkret

De søkerne som ikke har fått asyl i tiden etter Talibans fall, har vært menn. De har oppgitt forskjellige grunner til å søke beskyttelse. Noen har oppgitt flere grunner. Ofte inngår flere momenter i helhetsvurderingen UNE gjør. Av de drøye 100 sakene som UNE har behandlet etter Talibans fall, har ikke andre forklaringer enn de beskrevet i avsnittene ovenfor, endt i en beskyttelsestillatelse. 

Afghanere med langvarig opphold utenfor hjemlandet  

Flere forklarer at de er født i eksempelvis Iran eller Pakistan, eller har hatt langvarig opphold i nabolandene. Dette gir i utgangspunktet ikke grunnlag for beskyttelse.

Afghanere med (langvarig) opphold i Vesten 

Flere forklarer også at de har bodd i vestlige land over lang tid, og derfor risikerer å bli ansett som for eksempel frafalne fra islam eller spioner fra vesten ved retur til hjemlandet. Afghanistan er et land med omfattende historie for migrasjon, både til naboland og vestlige land. Med tanke på det store antallet hjemvendte afghanere, også fra vestlige land, er det ikke grunnlag for å si at afghanere som har oppholdt seg i Vesten generelt står i en reell fare for å bli utsatt for alvorlige overgrep bare på grunn av sitt utenlandsopphold. UNE vurderer den enkelte sak konkret.

Etnisitet og religiøs tilhørighet  

En del av klagerne i UNEs saker oppgir å være hazaraer og sjiamuslimer, og at de derfor frykter forfølgelse i hjemlandet. Hazaraene har historisk sett vært i en sårbar situasjon, og det ble begått alvorlige overgrep mot hazaraer, sjiamuslimer og andre etniske og religiøse minoriteter under Talibans tidligere regjeringsperiode (1996-2001). Forholdene for hazaraene ble betydelig bedre under republikken (2001-2021), blant annet gjennom representasjon i myndighetsapparatet. Dagens de facto myndigheter er dominert av sunnimuslimske pashtunere, og har i svært liten grad inkludert etniske og religiøse minoriteter i styringsapparatet. Samtidig har de ingen kjent agenda mot verken hazaraer, sjiamuslimer eller andre minoriteter. Daesh/ISKP (Islamic State Khorasan Province) har siden sommeren 2016 utført flere alvorlige angrep, spesielt i byene Kabul og Herat, hvor mange hazaraer har blitt rammet. Etter Talibans maktovertakelser i august 2021 har Daesh fortsatt å utføre angrep, der blant annet sjiamuslimer og hazaraer har vært mål. Det er et høyt konfliktnivå mellom afghanske de facto myndigheter og Daesh, og de facto myndighetene har et klart mål om å bekjempe dem. UNEs vurdering er at det ikke er holdepunkter for å si at hazaraminoriteten eller sjiamuslimer på generelt grunnlag i dagens situasjon blir forfulgt eller blir utsatt for alvorlige overgrep som følge av sin etnisitet og religion. UNE gjør en konkret vurdering av den enkelte klagers historie og bakgrunn.  

Generell forverring i menneskerettighetssituasjonen

Utover temaene ovenfor vurderer UNE på eget initiativ betydningen av at det etter Talibans maktovertakelse har skjedd en forverring i menneskerettighetssituasjonen i Afghanistan. Styreformen er endret fra en islamsk republikk til et islamsk emirat der emir Haibatullah Akhundzada i prinsippet har all formell makt. Talibans styresett er basert på hanafi-lovskolens tolkning av sharia. Dette inkluderer bruk av kroppslige straffer som offentlige henrettelser, amputasjoner og pisking.  Emiren og kabinettet utsteder lover og regler for befolkningen i form av offentlige dekreter om forbud og påbud på en rekke områder. Mange av disse innskrenker kvinners rettigheter og bevegelsesfrihet, men flere dekreter omhandler også menns adferd. Dekretene skal følges opp av både fotsoldater, politiet, representanter for "Moralministeriet" (Ministry for the Propagation of Virtue and the Prevention of Vice) og etterretningstjenesten General Directorate of Intelligence (GDI). Det er ingen tvil om at afghanernes menneskerettigheter er sterkt begrenset.  
 
UNEs vurdering av landinformasjonen her er imidlertid at de livsbegrensningene afghanere på generelt grunnlag utsettes for, i utgangspunktet ikke er så alvorlige brudd på menneskerettighetene at de utgjør forfølgelse. Dette vurderes fra sak til sak. 

Om du vil vite mer om de nevnte gruppene, kan du blant annet lese her:

5. Beskyttelse (vern) etter lovens § 28 første ledd bokstav b 

Internasjonal rettspraksis og avgjørelser fra flere stornemnder i UNE viser at terskelen er høy når det gjelder vurderingen av om den generelle sikkerhetssituasjonen i et område kan gi grunnlag for beskyttelse. Det generelle voldsnivået må være slik at enhver person utsettes for en reell fare bare ved å være til stede i området. EMD har flere ganger uttrykt at dette bare vil være aktuelt i ekstreme tilfeller av voldelige og urolige situasjoner.  

Det var UNEs klare, langvarige praksis fram til sommeren 2021 at den generelle sikkerhetssituasjonen ikke noe sted i Afghanistan var av et slikt alvor og omfang at det ga grunnlag for beskyttelse. Dette var basert på den høye terskelen for hvilket voldsnivå som kreves, samt konkret informasjon om situasjonen på distriktsnivå i Afghanistan. Vurderingen var i samsvar med flere dommer fra EMD, hvor det ble slått fast at retur til Afghanistan ikke var i strid med EMK art. 3.  

Den 15.08.2021 gikk Taliban inn i Kabul og tok de facto regjeringsmakt da den tidligere regjeringen kollapset. Samtidig opphørte den væpnede konflikten i landet.  

All landinformasjon fra Afghanistan viser at det etter august 2021 har vært en klar nedgang i antall konfliktrelaterte voldshendelser og antall sivile som blir tilfeldige ofre for slike hendelser. Det er blant annet svært liten risiko for å bli rammet av kryssild. UNE er kjent med at det finnes spredte motstandsgrupper i enkelte provinser, som utfører angrep mot Taliban. Det er imidlertid ingen gruppe som utgjør en reell utfordrer til Taliban. Etter høsten 2022 har det også vært en reduksjon i terrorangrep utført av Daesh/ISKP (Islamic State Khorasan Province). Det er heller ikke noe som tilsier at det generelle voldsnivået og konfliktnivået vil øke betydelig i tiden framover, på en måte som kan få alvorlige følger for sivilbefolkningen. 

Her finner du flere relevante kilder om dette temaet:  

UNE mener derfor at det i dag ikke finnes et generelt beskyttelsesbehov for alle afghanere på grunn av den generelle sikkerhetssituasjonen i landet. UNE gjør en konkret vurdering i den enkelte sak. 

6. Internflukt 

Internflukt har ikke vært aktuelt i sakene UNE har behandlet etter Talibans maktovertakelse.

7. Opphold på humanitært grunnlag 

Den generelle humanitære situasjonen i Afghanistan har vært vanskelig gjennom svært mange år. Etter Talibans maktovertakelse har situasjonen blitt forverret, og landet har blitt rammet av en humanitær og økonomisk krise. Dette har i stor grad sammenheng med at Afghanistan var avhengig av utenlandsk bistand for å finansiere staten under republikkens periode fra 2001 til 2021, og at statens finanser har vært frosset i utlandet siden august 2021 fordi det internasjonale samfunnet ikke har anerkjent Taliban som legitime styresmakter i Afghanistan. Situasjonen har blitt enda vanskeligere for mange ved at flere humanitære organisasjoner har redusert sin bistand etter at de facto myndigheter nedla forbud mot at afghanske kvinner kan arbeide i slike organisasjoner.

Et flertall av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og har usikker tilgang til mat, og arbeidsledigheten er svært høy. Det er også anslått av FNs utviklingsprogram (UNDP) at bare 8 % av husholdene har egne overlevelsesmekanismer i form av verdier eller oppsparte midler. Svært mange er avhengig av humanitær bistand. Videre er helsevesenet i landet under sterkt press, blant annet som følge av mangel på helsepersonell, medisiner og medisinsk utstyr. Vedvarende økonomisk krise med et svakt fungerende bankvesen, og naturkatastrofer som flom, tørke og jordskjelv har gjort situasjonen ekstra utfordrende. 

For mer informasjon om den humanitære situasjonen kan du se blant annet:

De vanskelige humanitære forholdene i Afghanistan gjør det generelt utfordrende å skulle reetablere seg i landet. UNE mener likevel at dette ikke medfører at retur vil være utilrådelig for alle afghanere. Spørsmålet er hvor sårbar den enkelte er, og hvilken evne personen har til å klare seg ved retur. UNE gjør en konkret vurdering av den enkeltes situasjon og forutsetninger. Per i dag er det friske arbeidsføre menn uten særlige sårbarheter som vurderes for retur til Afghanistan. 

8. Enslige mindreårige 

UNE mottar flere klager i saker som gjelder enslige mindreårige asylsøkere (EMA), hvor klageren har fått opphold på humanitært grunnlag, men er uenig i UDIs vurdering. I disse sakene mener klageren at han burde fått beskyttelse, og klager altså på sin oppholdsstatus. UNE gjør da en egen vurdering av saken, og opprettholder enten UDIs vurdering, eller innvilger beskyttelse. I disse sakene dreier det seg ofte om troverdighetsvurderinger, der spørsmålet er om klagerens forklaring kan legges til grunn. Det kan også dreie seg om selve risikovurderingen, der UDI har tatt utgangspunkt i klagerens forklaring, men mener han ikke står i fare for forfølgelse ved retur. 

UNE mottar også en del klager i saker om enslige mindreårige asylsøkere der UDI har innvilget oppholdstillatelse, men der klageren ikke er enig i UDIs vurdering av hans alder. I saker hvor asylsøkere oppgir å være mindreårige, men forvaltningen er usikker på om hen er mindreårig, blir søkeren tilbudt en aldersundersøkelser. Sammen med andre opplysninger i saken danner dette grunnlag for UDI og UNEs vurdering av klagerens alder.  

9. Identitetsvurderinger 

Etter utlendingsloven er det et krav om at søkere skal «medvirke til å klarlegge sin identitet». I alle saker der det gis en oppholdstillatelse må UNE først ta stilling til om personens identitet er sannsynliggjort eller ikke sannsynliggjort. 

Du kan lese mer om identitetsvurderinger i utlendingssaker i fagartikkelen «Identitet handler om er mer enn dokumenter».

I punktene under omtales det som er særlig relevant for identitetsvurderinger i Afghanistan-saker.  

9.1 Ikke sannsynliggjort identitet 

Siden 2011 har UNEs praksis vært at vi begrenser en oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter § 38 femte ledd dersom det er tvil om identiteten. Også oppholdstillatelser gitt etter utlendingsloven § 28 kan begrenses i varighet i tilfeller med tvil om personens identitet.

At UNE ikke anser identiteten som sannsynliggjort kan skyldes at klagerne har gitt ulike opplysninger om sin identitet, eller ikke i tilstrekkelig grad har gjort det hen kan for å sannsynliggjøre hvem hen er. Det siste kan blant annet handle om personens forklaring om navn, fødselsdato/alder, fødested, nasjonalitet og språk, og om deres familierelasjoner, tilhørighet til etnisitet, klan og lokalsamfunn. 

UNE behandler jevnlig saker hvor klagerne ønsker å få opphevet begrensingene i tillatelsene sine. Å legge frem afghanske identitetsdokumenter er ikke alene nok til å sannsynliggjøre en afghaners identitet. Derfor vil ikke et pass alene alltid kunne føre til at begrensningene i tillatelsen blir opphevet. Til det er notoriteten (påliteligheten) til afghanske dokumenter for dårlig. Se mer om dette i avsnittene under. 

Hvis en klager fra Afghanistan ønsker å oppheve begrensningen i tillatelsen må vedkommende gi korrekt informasjon om sin identitet, underbygget med troverdige forklaringer på de momentene utlendingsmyndighetene mener det er tvil rundt. Det er UDI som ved vurdering av fornyelse av tillatelsen vurderer om det er grunnlag for å oppheve begrensingene. UNE vurderer en eventuell klage over UDIs vedtak. 

9.2 Om afghanske pass og ID-kort 

Afghanske dokumenter har generelt lav pålitelighet. Det er fordi vi har liten tillit til rutinene rundt utarbeidelse, utstedelse og kontroll. Selv om dagens de facto myndigheter har forsøkt å få bukt med den omfattende korrupsjonen som var utbredt under republikken, er det likevel informasjon som tilsier at det fortsatt er mulig å få utstedt ekte dokumenter med uriktig innhold.  

Pass som har blitt utstedt gjennom den afghanske ambassaden i Oslo etter endringen i passloven i 2016, og som har blitt personalisert ved generalkonsulatet i Bonn, har etter UNEs vurdering bedre pålitelighet enn tidligere, og noe bedre pålitelighet enn andre afghanske dokumenter. Samtidig svekkes passenes pålitelighet av at de utstedes på bakgrunn av et dokument som i utgangspunktet har lav pålitelighet (nasjonalt ID-kort, kalt tazkera). Eventuelle undersøkelser kan si noe om formularet er ekte og utstedt av kompetent myndighet, men vil ikke avdekke om formularet inneholder uriktige opplysninger som følge av bestikkelser, korrupsjon eller mangelfull grunnlagsdokumentasjon. 

Afghanske pass tillegges dermed i utgangspunktet begrenset vekt, selv om norske myndigheter anerkjenner passene som gyldige reisedokumenter i Norge. Hvis det ikke er opplysninger i saken som tyder på at klageren har oppgitt uriktig identitet til norske myndigheter, vil personens identitet kunne anses som sannsynliggjort selv om hen ikke har fremlagt pass. Er det derimot konkrete opplysninger som tilsier at det er reell tvil om klagerens identitet, vil ikke et afghansk pass kunne oppheve denne tvilen, uavhengig av hvor det er utstedt. 

UNE ber likevel klagerne om å legge frem tazkera og pass. Personer som søker oppholdstillatelse i Norge, uavhengig av grunnlag, har plikt til å avklare sin identitet både gjennom formell dokumentasjon og egen forklaring. Unntaket er hvis det å fremskaffe pass og andre dokumenter kan innebære en fare for personen. 

UNE er kjent med at det etter Talibans maktovertakelse i august 2021 har vært problemer med passutstedelse både i Afghanistan og ved de afghanske utenriksstasjonene. I perioder har det vært mulig å skaffe pass i Afghanistan, selv om det har vært lang ventetid. Høsten 2023 gjenopptok de afghanske ambassadene/ konsulatene i Pakistan, Iran og Tyrkia utstedelse av nye pass, mens ambassaden i Oslo primært har kunnet forlenge gyldigheten av allerede utstedte pass. Ambassaden i Oslo har imidlertid siden høsten 2023 fått utstedt flere nye, maskinlesbare pass til afghanske borgere med akutt behov for pass. Passene er som tidligere personalisert ved det afghanske generalkonsulatet i Bonn. En søknad om pass til ambassaden i Oslo fordrer imidlertid at man kan fremlegge tazkera. Det har etter Talibans maktovertakelse ikke vært mulig å søke om «tazkera in absence» via ambassaden.  

I en melding på twitter (X) i juli 2024 har det afghanske utenriksdepartementet uttalt at de ikke lenger vil akseptere dokumenter utstedt av blant annet den afghanske ambassaden i Oslo eller generalkonsulatet i Bonn. Videre annonserte ambassaden i Oslo at de ville stenge dørene i en melding på på twitter (X) i september 2024. Det er per i dag uklart hva følgene av dette blir. 

For mer informasjon om afghanske identitetsdokumenter, se blant annet: 

Avslutning 

Etter Talibans maktovertakelse i Afghanistan sommeren 2021 er den generelle sikkerhetssituasjonen i landet betraktelig bedret. Menneskerettslig sett er situasjonen derimot forverret, og i tillegg er de humanitære forholdene i landet svært utfordrende. I tiden etter at UNE gjenopptok Afghanistan-sakene tidlig våren 2022, er det først og fremst friske, arbeidsføre menn uten beskyttelsesbehov som er vurdert for retur til landet.