I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren søkte beskyttelse fordi han fryktet Taliban. Han mente han var utsatt fordi han var utdannet journalist og hadde studert i utlandet. UNE mente at han ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet. Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn i saken.
Klageren søkte først beskyttelse som eritreer, men forklarte senere at hun var etiopisk. Hun fryktet retur som etnisk tigray og dessuten den generelle sikkerhetssituasjonen hjemme. Nemnda mente at hun ikke risikerte forfølgelse ved å vende tilbake til hjemlandet, og viste til landinformasjon om tigrayenes situasjon i Etiopia.
Klageren ba UNE vurdere beskyttelsessaken hans på nytt fordi han var etnisk oromo. UNE mente fortsatt at hans etnisitet og politiske aktivitet, sammenholdt med aktuell landinformasjon, innebar at han ikke hadde et beskyttelsesbehov.
Klagerens barn hadde nå fått permanent oppholdstillatelse, men UNE viste til at klageren var utvist og kunne derfor ikke vurdere opphold på humanitært grunnlag. UNE oppfordret klageren til å sende inn en omgjøringsanmodning i utvisningssaken.
Klageren og datteren fikk innvilget oppholdstillatelse som flyktninger. Nemnda mente de risikerte forfølgelse ved retur, på grunn av situasjonen for kvinner i Afghanistan etter Talibans maktovertakelse.
Saken gjaldt risiko for fremtidig forfølgelse ved retur til hjemlandet for en homofil asylsøker fra Etiopia. Saken ble behandlet i stornemnd fordi UNEs nemndleder mente at vedtak fattet til ugunst for klageren i tidligere nemndmøte var lovstridig.
Saken gjaldt hvorvidt en klager fra Mogadishu fylte kriteriene for flyktningstatus etter utlendingsloven. Stornemnda kom til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Mogadishu per idag er så alvorlig at innbyggerne i sin alminnelighet risikerer å bli utsatt for overgrep.
Saken gjaldt om det var trygt å returnere syrere til Russland, eller om retur vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. I to vedtak av juli 2016 kom Stornemnda til at retur av syriske borgere til Russland ikke er i strid med utlendingsloven § 73, jf. EMK art. 3. Sammendrag sak 2.
Klageren søkte beskyttelse fordi han fryktet forfølgelse på grunn av sin etnisitet og politiske aktivitet for å fremme sin folkegruppe. UNE mente det ikke var risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet, og at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn i saken.
Klageren søkte beskyttelse på grunn av at hun var borgerrettighets- og antikorrupsjonsaktivist og forfulgt på politisk grunnlag. Klageren fikk ikke beskyttelse. UNE mente at deler av klagerens forklaring ikke var troverdig. Det var ikke noenlunde sannsynlig at klageren på grunn av sin profil og aktivitet risikerte forfølgelse ved retur.
