I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Søknad om familiegjenforening ble avslått fordi det forelå tvil om klagerens identitet. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun var over 18 år da ekteskapet ble inngått. Hensynet til hennes to norske barn kunne ikke tillegges avgjørende vekt.
Saken gjaldt klage over UDIs avslag på søknad om familieinnvandring, jf. utlendingsloven § 40. Klagen ble ikke tatt til følge. UNE kom til at det var tvil om klagerens identitet. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Klageren fikk ikke fornyet sitt reisebevis for flyktninger. Fornyelsen ble nektet fordi han ikke hadde gitt en troverdig forklaring på tap av reisebevis, og fordi han hadde ikke meldt reisebeviset tapt innen rimelig tid. Det var andre gangen han hadde tapt reisebeviset uten å melde fra innen rimelig tid.
Klageren fikk avslag på sin søknad om fornyet reisebevis for flyktning. Han hadde mistet reisebeviset sitt to ganger uten å melde det tapt uten opphold, og han hadde heller ingen troverdig forklaring om hvordan det hadde skjedd.
Nemnda tilbakekalte klagerens oppholdstillatelse og flyktningstatus fordi hun hadde benyttet to ulike identiteter i møte med norske utlendingsmyndigheter. Nemnda opphevet samtidig UDIs utvisningsvedtak og ga henne opphold på humanitært grunnlag av hensyn til hennes barn. Tillatelsen ble begrenset grunnet tvil om identiteten. Hun fikk også 3 års tilleggstid før hun kan få en permanent tillatelse.
Klageren søkte først beskyttelse som eritreer, men forklarte senere at hun var etiopisk. Hun fryktet retur som etnisk tigray og dessuten den generelle sikkerhetssituasjonen hjemme. Nemnda mente at hun ikke risikerte forfølgelse ved å vende tilbake til hjemlandet, og viste til landinformasjon om tigrayenes situasjon i Etiopia.
Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning fordi UNE mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet som følge av sin politiske oppfatning. Internflukt til hovedstaden ville ikke være trygt, mente flertallet i nemnda, som mente at hans identitet nå var sannsynliggjort.
Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning i Norge. Nemnda trodde på at han hadde forlatt islam og dermed risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet.
Saken gjaldt risiko for fremtidig forfølgelse ved retur til hjemlandet for en homofil asylsøker fra Etiopia. Saken ble behandlet i stornemnd fordi UNEs nemndleder mente at vedtak fattet til ugunst for klageren i tidligere nemndmøte var lovstridig.
