Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke utlendingspass fordi han kunne kontakte hjemlandets myndigheter for å skaffe det. Klageren hadde fylt 18 år og var ikke lengre avhengig av foreldrenes signatur for å søke om hjemlandets pass.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi han ikke hadde fremlagt pass, og dermed ikke sannsynliggjort identiteten sin. Det ble ikke gjort unntak for kravet om å legge frem pass.

Klageren fikk inndratt sitt utlendingspass fordi hun hadde skaffet hjemlandets pass.

Klageren fikk ikke fornyet sitt utlendingspass fordi hun nå kunne få pass fra hjemlandets myndigheter. Hensynet til at klageren var et barn veide ikke tyngre enn lovens utgangspunkt om at det må søkes om reisedokument fra hjemlandet.

Klageren fikk reisebevis for flyktninger fordi UNE mente at klageren hadde sannsynliggjort sin identitet.

Klageren fikk opphold på humanitært grunnlag fordi hun var psykisk syk, helsetilbudet i hjemlandet var begrenset, og hun manglet nettverk som kunne ta vare på henne ved retur. Tillatelsen ble begrenset fordi klageren ikke hadde dokumentert sin identitet.

Klageren fikk ikke reisebevis fordi UNE mente det var tvil om hans identitet.

Klageren fikk ikke norsk utlendingspass, fordi hun ikke la frem dokumentasjon på at hun forgjeves hadde søkt om pass fra den iranske ambassaden i Norge. UNE mente derfor at klageren selv hadde ansvaret for at hun ikke fikk hjemlandets pass.

Klageren fikk ikke fornyet sitt utlendingspass fordi UNE mente hun nå kunne få hjemlandets reisedokument.

Klageren og søsknene fikk ikke utlendingspass fordi UNE mente de kunne få reisedokumenter fra hjemlandet.