I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Saken gjaldt klage over UDIs avslag på søknad om familieinnvandring, jf. utlendingsloven § 40. Klagen ble ikke tatt til følge. UNE kom til at det var tvil om klagerens identitet. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen fordi ekteskapet ikke var anerkjent i Norge. Ektefellen, som var norsk statsborger på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen, var ikke til stede ved ekteskapsinngåelsen, men deltok på video.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi ekteskapet ikke anerkjennes i Norge. Referansepersonen var ikke skilt fra sin tidligere ektefelle da han giftet seg med klageren. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. Ektefellen (referansepersonen) oppfylte verken kravet om nok fremtidig inntekt eller tidligere inntekt. Det var heller ikke grunnlag for å gjøre unntak fra noen av vilkårene.
Klageren fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse for å gifte seg med sin norske forlovede i Norge før de reiste sammen for å bo i hennes hjemland.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi ektefellen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Referansepersonen mottok uføretrygd, men inntekten tilsvarte ikke «full minste årlige ytelse» etter folketrygdloven.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin norske forlovede. Det var ikke sannsynlig at paret skulle gifte seg i Norge fordi det ikke var konkrete planer for vielsen og fordi paret hadde planer om å gifte seg i Thailand.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi referansepersonen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Referansepersonen mottok uførepensjon, men inntekten tilsvarte ikke «full minste årlige ytelse» etter folketrygdloven.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å gifte seg med forloveden i Norge, fordi det ikke var sannsynliggjort at de skal inngå ekteskap. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun vil forlate Norge dersom en senere søknad om opphold avslås.
UNE opprettholdt sitt tidligere vedtak om avslag på oppholdstillatelse fordi ekteskapet ble ansett å være et omgåelsesekteskap. Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse burde benyttes (kan-skjønnet).
