Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke familieinnvandring med barn i Norge fordi han ikke bor fast sammen med barnet. Han kunne isteden søke om visum til Norge for å gjennomføre retten til samvær med barnet to ganger i året i noen timer.

To barn fikk ikke familieinnvandring med helsøsken i Norge fordi de har en omsorgsperson i hjemlandet.

Barnet fikk ikke familieinnvandring med fostermor i Norge fordi hun aldri har vært en del av fostermorens husstand. Barnet og fostermoren hadde ikke bodd sammen. Hjemmet til fostermor var heller ikke godkjent som fosterhjem.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med helsøsken i Norge fordi hun har foreldre i hjemlandet.

Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring med mor i Norge fordi de ikke skulle bo sammen. Han var sterkt utviklingshemmet og måtte fortsette å bo på institusjon.

Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring med begge foreldre i Norge fordi adopsjonen ikke var ferdig gjennomført.

Klageren fikk ikke familegjenforening fordi hun ikke hadde fremlagt god nok dokumentasjon på identiteten sin.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med søsken i Norge. Verken klageren eller broren var under 18 år. Klagerens funksjonshemming kunne ikke begrunne en tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. Hensynet til en kontrollert og regulert innvandring talte imot.

Klageren ble nektet familieinnvandring fordi det var grunn til å frykte at hun vil bli utsatt for seksuelle overgrep fra mors ektefelle hvis hun får oppholdstillatelse i Norge.

En mor fikk ikke familieinnvandring med voksent barn i Norge fordi hun har barn igjen i hjemlandet. For å se bort fra slektninger som bor utenfor hjemlandet, må slektningene etter UNEs praksis ha oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent opphold i dette landet. Klagerens fysiske helseproblemer var ikke alvorlige nok til at det ga grunnlag for tillatelse og uansett fikk innvandringsregulerende hensyn avgjørende vekt.