Søk i praksisbasen

Klageren fikk beskyttelse fordi han som medlem i Jehovas Vitner kunne risikere forfølgelse hvis han motsatte seg militærtjeneste.

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi klageren ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at han risikerer forfølgelse ved retur til hjemlandet. Den generelle sikkerhetssituasjonen i Etiopia tilsa heller ikke at han har behov for beskyttelse. Det forelå verken sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket.

Klageren fikk ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Nemnda la til grunn at han hadde konvertert, men at det ikke var risiko for forfølgelse ved retur til Iran.

UNE la til grunn at klageren var kristen konvertitt og ville praktisere sin tro også ved retur til hjemlandet. Ut fra sakens opplysninger mente UNE imidlertid at hun ville utøve sin tro på en slik måte at hun ikke hadde en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Hun hadde dermed ikke krav på beskyttelse i Norge.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi han tilhørte Jehovas Vitner. Nemnda mente han ikke ville praktisere sin religiøse tro på en måte som gjorde at han ville risikere forfølgelse.

Klageren og barnet fikk ikke beskyttelse i Norge. De risikerte ikke forfølgelse fordi klageren var praktiserende muslim eller fordi hennes ektefelle ble dømt for tilknytning til en forbudt islamistisk organisasjon.

Klageren ba UNE endre sitt tidligere vedtak fordi hun hadde forlatt islam og blitt del av en kristen menighet. UNE mente det ikke var troverdig at klageren hadde konvertert.

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt tidligere avslag på hennes asylsøknad, og kom med nye opplysninger i saken. UNE mente fortsatt at asylforklaringen hennes ikke var troverdig, og endret ikke sin tidligere vurdering.