Søk i praksisbasen

Familieinnvandringstillatelse delvis tilbakekalt fordi klageren ikke har bodd sammen med sin ektefelle i hele tillatelsesperioden.

UNE unntok klageren fra kravet til selvforsørgelse fordi hun var elev ved videregående skole. UNE mente UDIs vurdering av at klageren var privatist ikke var riktig fordi hun var heltidselev og fulgte ordinær undervisning.

Klageren fikk avslått sin søknad om permanent oppholdstillatelse fordi han ikke fylte vilkårene for botid og selvforsørgelse samtidig.

Klagerens arbeidstillatelse ble tilbakekalt fordi han hadde tatt andre typer arbeid enn han hadde tillatelse til.

Temaet som ble belyst var oppholdstillatelse på humanitært grunnlag for HIV-smittede asylsøkere. Stornemnda vurderte blant annet om det hadde betydning om smitteoverføring hadde skjedd i hjemlandet eller etter ankomst til Norge, betydningen av om behandling eventuelt var påbegynt i Norge og betydningen av hva slags helsetilbud som fantes i hjemlandet.

Saken gjaldt skjæringstidspunktet for ettårsfristen i søknad om familieinnvandring (slik bestemmelsen lød frem til 01.08.2017).

Klageren fikk opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn fordi han hadde store psykiske helseproblemer og av hensyn til barna. Oppholdstillatelsen ble gitt med begrensninger fordi det var tvil om klagerens identitet.

Saken gjaldt returforutsetninger for en person fra Russland som hadde en alvorlig sinnslidelse. UNE la til grunn at klageren hadde en alvorlig sinnslidelse, men mente at klageren vil kunne få adekvat behandling i Russland.

Klageren ønsket oppholdstillatelse som sesongarbeider i Norge. UNE avslo søknaden fordi arbeidstilbudet ikke var reelt.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi referansepersonen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt.