Søk i praksisbasen

Klageren søkte beskyttelse på grunn av at hun var borgerrettighets- og antikorrupsjonsaktivist og forfulgt på politisk grunnlag. Klageren fikk ikke beskyttelse. UNE mente at deler av klagerens forklaring ikke var troverdig. Det var ikke noenlunde sannsynlig at klageren på grunn av sin profil og aktivitet risikerte forfølgelse ved retur.

Klagerens midlertidige oppholdstillatelse som flyktning ble tilbakekalt fordi hun ikke var statsløs palestiner fra Syria slik det var lagt til grunn da hun ble gitt beskyttelse. Verifisering av klagrens ID-opplysninger hadde vist at klageren var borger av Jordan.

Klageren ble varig utvist fordi han var ilagt fengselsstraff for grov mishandling i nære relasjoner, og UNE mente at utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak.

To barn fikk ikke familieinnvandring med far i Norge fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) ikke var oppfylt. Arbeidsavklaringspenger medregnes ikke som fremtidig inntekt. Opplysninger om beskyttelsesbehov i hjemlandet kunne ikke begrunne et unntak.

UNE omgjorde UDIs vedtak om opphør av flyktningstatus og midlertidig oppholdstillatelse, samt avslag på permanent oppholdstillatelse.

Klageren ble utvist for fem år fordi hun hadde oppholdt seg ulovlig i Norge i et drøyt år etter at hun fikk endelig avslag på sin søknad om beskyttelse.

Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi hennes identitet ikke var sannsynliggjort, jf. statsborgerloven § 1-2. Hun hadde ikke fremlagt pass, eller dokumentert at hun hadde forsøkt å søke om pass.

Klageren fikk ikke opphold som au pair fordi formålet om kulturutveksling ikke ble godt nok ivaretatt.

Klageren fikk ikke studietillatelse fordi det ikke var sannsynliggjort at han ville reise hjem igjen etter endt utdanning.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi ekteskapet var inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). UNE avslo søknaden også fordi det var mest sannsynlig at ekteskapet var inngått mot en av partenes vilje.