Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å studere i Norge, fordi UNE mente det ikke var sannsynlig at hun ville returnere til hjemlandet etter endte studier.

Klageren sendte inn ny dokumentasjon på sin politiske aktivitet og konvertering til kristendommen, men UNE omgjorde ikke sitt tidligere asylavslag.

Klageren fikk avslag på søknaden om arbeidstillatelse som faglært arbeidstaker fordi den aktuelle jobben ikke krevde faglært kompetanse.

Klageren fikk tilbakekalt oppholdstillatelsene sine fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet for å få beskyttelse.

Klageren fikk formelt avslag på søknad om oppholdstillatelse for sesongbasert arbeid fordi han ikke hadde fulgt riktig fremgangsmåte for å søke. Søknaden var ikke fremsatt verken av klageren selv eller hans arbeidsgiver. Det var heller ikke sterke rimelighetsgrunner som tilsa at det kunne gjøres unntak fra hovedreglene om fremgangsmåte.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi hun ikke hadde dokumentert at formålet med oppholdet i Norge var forskning. UNE vurderte ikke de øvrige vilkårene for tillatelse.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidssøker, fordi hun på søknadstidspunktet ikke hadde tillatelse som student, forsker eller som faglært arbeidstaker innen forskning. UNE vurderte ikke de øvrige vilkårene for tillatelse.

Klageren hadde dobbelt statsborgerskap, men mistet det norske da hun fylte 22 år fordi hun ikke hadde bodd lenge nok i Norge eller Norden. Hun fikk ikke sitt norske statsborgerskap tilbake fordi hun ikke var omfattet av vilkårene for gjenerverv.

Klageren fikk avslag på søknaden om å beholde sitt norske statsborgerskap etter fylte 22 år fordi hun ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til Norge.

Mor og barn fikk ikke familieinnvandring med ektefelle/far i Norge fordi han fikk avslag på søknad om arbeidstillatelse. Barnas tilknytning til Norge gjennom botid på 4 år og 4 måneder og skolegang fikk ikke avgjørende vekt i vurderingen etter utlendingsloven § 38. Familiens tidligere tillatelser ga ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse og de kunne ikke hatt en forventning om å fortsette å bo i Norge.