Frykt for etiopiske myndigheter er den vanligste grunnen til å søke beskyttelse.
Flertallet av sakene fra Etiopia som vi behandler i UNE er omgjøringsanmodninger. I 2022 ga vi tillatelse i 44 % av sakene. De tillatelsene vi gir er ofte omgjøring av UNEs egne vedtak på grunn av nye opplysninger og forhold i saken. Dette kan være opphold på humanitært grunnlag gitt basert på barns tilknytning til Norge eller alvorlige helseproblemer. Noen tillatelser er også gitt på grunn av behov for beskyttelse.
Les mer om hva det er vi legger vekt på når vi vurderer om en familie skal få bli i Norge på grunn av barnas tilknytning i rapporten «Varig ordning for lengeværende barn».
De fleste asylsakene fra Etiopia som UNE har behandlet de siste årene har vært fra søkere som frykter myndighetene i landet. Mange forteller at de har deltatt i opposisjonell aktivitet mot myndighetene, eller at de har nære slektninger som har vært eller er aktive i opposisjonsgrupper.
I løpet av 2018 var det en positiv utvikling i forholdene for politisk opposisjonelle i Etiopia. Les mer om den regimeendringen i Etiopia i Landinfos respons Etiopia: politisk utvikling i 2018 (PDF, ekstern lenke).
Etter de positive endringene i 2018 har det vært en økning i etnisk motivert vold og konflikter. Under og i etterkant av uroligheter, har opposisjonelle, aktivister og journalister blitt utsatt for reaksjoner. UNE ser nå flere saker hvor etnisk tilhørighet og politisk aktivitet er tema.
I tillegg til det søkerne forklarer, vurderer vi alltid om det er så farlig på stedet de kommer fra at de trenger beskyttelse. Dette kaller vi vurderingen av sikkerhetssituasjonen. Både internasjonal rettspraksis og avgjørelser fra flere stornemnder i UNE, viser at terskelen for å gi en tillatelse på grunn av sikkerhetssituasjonen i et land er høy.
For å gi en tillatelse må det generelle voldsnivået være slik at enhver person utsettes for en reell fare bare ved å være til stede i området. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har flere ganger uttrykt at dette bare vil være aktuelt i ekstreme tilfeller av voldelige og urolige situasjoner.
I løpet av 2020 eskalerte konflikten mellom Tigray Peoples Liberation Front (TPLF) og de føderale myndighetene i Etiopia, noe som førte til en krig som varte i omtrent to år. Det ble inngått en våpenhvileavtale i november 2022 mellom TPLF og de føderale myndighetene. Du kan lese mer om utviklingen i Tigray-regionen i dette temanotatet fra Landinfo (ekstern lenke). Fra november 2021 til april 2022, ble sakene fra Etiopia satt på vent på grunn av usikkerhet rundt den politiske situasjonen og utviklingen i landet. I mai 2022 begynte vi å behandle Etiopia-saker igjen.
I tillegg har Etiopia vært preget av en annen sentral konflikt, den væpnede konflikten i deler av Oromia-regionen. Du kan lese mer om konflikten og forhold for politisk opposisjonelle i Oromia i dette temanotatet fra Landinfo (ekstern lenke).
Høsten 2023 brøt det også ut en omfattende væpnet konflikt i Amhara-regionen. Militante grupper er involvert i kamphandlinger med føderale styrker i Amhara, landets nest mest folkerike region. Etter at spenningene eskalerte, tok opprørerne kortvarig kontroll over store byer i august. De er fortsatt aktive i store deler av landsbygda. Du kan lese mer om konflikten i dette notatet fra International Crisis Group: Ethiopia’s Ominous New War in Amhara (ekstern lenke).
Selv om det er områder i Etiopia som er preget av væpnet konflikt, er situasjonen i flere deler av landet relativt stabil og rolig. Dette inkluderer hovedstaden Addis Abeba. UNE følger situasjonen i Etiopia nøye og vurderer alltid asylsaker på grunnlag av oppdatert landinformasjon.
Alle som søker beskyttelse i Norge, har plikt til å medvirke til å avklare sin egen identitet. Søkere som har pass, må levere inn dette. Også andre dokumenter kan fungere som bevis for identitet. De som ikke har id-dokumenter, har plikt til å gjøre sitt beste for å skaffe det.
Dersom vi gir en tillatelse, vil vi konkludere med at søkerens identitet enten er sannsynliggjort eller ikke sannsynliggjort:
Sannsynliggjort identitet: Vi mener det er sannsynlig at søkeren er den hen sier hen er. Dokumenter og søkerens forklaring kan bidra til å sannsynliggjøre identiteten. Hovedregelen er at identiteten til en søker må være sannsynliggjort for at oppholdstillatelse kan gis.
Ikke sannsynliggjort: Vi mener det ikke er sannsynlig at søkeren er den hen sier hen er. Det skjer når søkeren ikke har medvirket til å avklare hvem hen er og hvor hen kommer fra, for eksempel ved å gi uriktige opplysninger. Hvorfor vi mener at identiteten ikke er sannsynliggjort, skal alltid stå i vedtaket.
Når vi opprettholder UDIs avslag, blir det vanligvis ikke konkludert med om søkerens identitet er sannsynliggjort eller ikke.
Selv om dokumenter fra Etiopia er lite pålitelige, ønsker vi at søkerne legger fram de ID-dokumentene de har. Dokumentene er lite pålitelige fordi det er mye korrupsjon og forfalskning av dokumenter i landet. Hvor mye vekt vi legger på de dokumentene som er lagt fram, varierer fra sak til sak. Vi vurderer bare identiteten hvis det har betydning for saken. Det betyr at vi kan avslå en sak uten at vi har vurdert identiteten til den som søker.
Vi gir sjelden beskyttelse der UDI har avslått. Vi har gjort om noen saker og gitt oppholdstillatelse på humanitært grunnlag til familier med barn som har bodd lenge i Norge. I noen svært få saker har UNE gitt oppholdstillatelse til personer som har alvorlige helseproblemer og som ikke kan få god nok behandling for det i Etiopia.
Mange etiopiere som har fått et endelig avslag fra UNE, reiser ikke tilbake til Etiopia. UNE behandler derfor en del omgjøringsanmodninger fra etiopiere som fortsatt er i Norge.
Mange etiopiere som har fått et endelig avslag fra UNE, reiser ikke tilbake til Etiopia. Dette gjør at det er mange familier med barn som får en slik tilknytning til Norge at det danner grunnlag for en tillatelse. UNE behandler derfor en del omgjøringsanmodninger fra etiopiere som fortsatt er i Norge.
Helseproblemer er i noen av sakene en grunn til at søkeren ber oss om å se på saken på nytt og sender en omgjøringsanmodning. Vi krever da at søkeren sender inn dokumentasjon fra lege på helseproblemene. Terskelen for å få en tillatelse på grunn av helseproblemer er høy.
Hvilke helseproblemer som kan danne grunnlag for en tillatelse og hvilken type dokumentasjon vi trenger, kan du lese om i vår faglige veileder om helseforhold som grunnlag for oppholdstillatelse.
Generell informasjon om helsetilbudet i Etiopia kan du lese om i Landinfos temanotat Etiopia: helse – hiv/aids, tuberkulose og diabetes (ekstern side - PDF).
Vi bruker mange ulike kilder. Mye av informasjonen vi bruker er samlet inn av Landinfo, som lager rapporter om temaer som er viktige for UDI og UNE. I tillegg er anbefalingene om beskyttelse fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR, ekstern lenke) viktige. Vi leser rapporter fra blant annet Amnesty International (ekstern lenke) og Human Rights Watch (ekstern lenke), og følger med på hva media og hva andre lands migrasjonsmyndigheter rapporterer.
Statistikk for UNE
Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak i asylsaker.
Nemndmøter i UNE kan være både med og uten personlig fremmøte.
Endrede vedtak betyr at UNE har tatt klagesaken eller omgjøringsanmodningen til følge eller delvis til følge.