Her finner du filmer, oppgaver og informasjonsmateriale som kan brukes i undervisning eller som hjelp i veiledning av barn og unge om innvandringsrelaterte tema. Filmene og oppgavene det er lenket til her, tar opp temaer som vi vet at mange barn lurer på.
Hensikten med undervisningssidene er å gi barn:
- generell kunnskap om utlendingsforvaltningen og hva de ulike instansene gjør
- begreper for ulike oppholdstillatelser og de vanligste grunnene for innvandring til Norge
- forståelse for hvorfor noen får bli og hvorfor andre ikke får bo i Norge
- forståelse for at barn har rettigheter i møte med utlendingsforvaltningen
- mulighet til å reflektere rundt innvandringsrelaterte tema
- demokratiforståelse: forholdet mellom politikerne som lager reglene, og forvaltningen som bruker dem
Hvis du er lærer, klikk på feltet «kompetansemål og nettressurser». Der ser du hvordan disse sidene kan knyttes opp mot det tverrfaglige temaet "Demokrati og medborgerskap" og til fagene samfunnsfag og KRLE i lærerplanverket.
Før du begynner med aktivitetene bør du lese informasjonen du finner lenger ned på siden. Der kan du lese om gangen i utlendingsforvaltningen, hva ulike oppholdstillatelser betyr og hvordan vi vurderer barnets beste.
Det er også viktig å huske på at dette kan være vanskelige tema for enkelte barn. Noen barn kan for eksempel ha en forelder som ikke får bo med dem i Norge, eller familen kan ha en asylsøknad de venter svar på. Vær bevisst på dette før du går i gang med aktivitetene.
Hvem får bo i Norge?
Ikke alle som vil det får bo i Norge. I filmen forklarer vi hvem som får lov til å bo her. Filmen kan fungere som en pratestarter for å ta opp tema rundt migrasjon, flyktningpolitikk og rettigheter.
Se filmen 'Hvem får bo i Norge?'
Filmen er ca 6 minutter lang og er tilpasset barn i aldersgruppen 11 - 13 år. Vi har fått innspill på manus og filmutkast fra 11, 12 og 13-åringer.
Refleksjonsoppgaver
Vi har laget refleksjonsoppgaver om temaene vi tar opp i filmen. Oppgavene kan gjøres i grupper eller hver for seg.
Kahoot!
I vår kahoot kan barna få teste kunnskapene sine. Den består av 15 spørsmål. På noen av spørsmålene kan det være flere riktige svar.
Når mamma eller pappa ikke får bo i Norge
De fleste familier får bo sammen. I filmen det er lenket til her forklarer vi hvorfor noen foreldre ikke får bo med barna sine. Vi tar opp tema utvisning og familieinnvandring. Filmen kan fungere som en pratestarter for å ta opp tema rundt migrasjon, flyktningpolitikk og rettigheter.
Se filmen 'Når mamma eller pappa ikke får bo i Norge'
Filmen er omtrent seks minutter lang og er tilpasset barn i aldersgruppen 11 - 13 år. Vi har fått innspill på manus og filmutkast fra 11, 12 og 13-åringer.
Refleksjonsoppgaver
Vi har laget refleksjonsoppgaver om temaene vi tar opp i filmen. Oppgavene kan gjøres i grupper eller hver for seg.
Hvordan kan barn bli hørt?
Alle barn har rett til å bli hørt og bli tatt hensyn til i saker som angår dem. Det står det om i FNs Barnekonvensjon. I filmen forklarer vi hva det betyr å bli hørt. Barna lærer også hvordan de kan si sin mening til UNE.
Se filmen 'Rett til å bli hørt'
Filmen er ca 3 minutter lang og er tilpasset barn i aldersgruppen 11 - 13 år. Vi har fått innspill på manus og filmutkast fra 11, 12 og 13-åringer.
Refleksjonsoppgaver
Vi har laget refleksjonsoppgaver om temaene vi tar opp i filmen. Oppgavene kan gjøres i grupper eller hver for seg.
Kahoot!
I denne kahooten kan barna teste kunnskapene sine om temaet: Barns rett til å bli hørt. Den består av 10 spørsmål. På noen av spørsmålene kan det være flere riktige svar.
Andre aktivitetsoppgaver
Vi har laget forslag til ulike aktivitetsoppgaver som fargelegging, kryssord, hvordan lage en debatt og statistikkoppgaver. Disse aktivitetene er felles for de tre filmene.
Det er opp til deg som lærer/veileder, å velge ut hva som passer best for din
gruppe.
La barna finne ut hvilke land det kom flest asylsøkere fra i fjor, hvilke land som er de største arbeidsinnvandrerlandene og annen statistikk. Du finner statistikkoppgavene her.
For de fleste spørsmålene finner man svar i diagrammene på statistikksiden for barn.
Kryssord er en morsom måte å jobbe med synonomer på, samtidig som man lærer mer avanserte ord og uttrykk. Dette kryssordet baserer seg på ord og begreper som brukes i filmene 'Hvem får bo i Norge?', 'Når mamma eller pappa ikke får bo i Norge' og 'Rett til å bli hørt', i tillegg til annen tekst som finnes på barnesidene våre om sakstyper og reisen i utlendingsforvaltningen.
Kryssordet kan gjøres både fysisk (kryssord 1 og kryssord 2) og digitalt på nettet (kryssord 1 og kryssord 2). Det finnes en felles ordbank med løsningsord for de to kryssordene som kan være til hjelp for de som står fast underveis.
La barna lage en tegneserie hvor de kan utforske temaene dere har diskutert nærmere. Vi har laget en tom tegneserie-mal (PDF) som barna kan fylle ut.
Tema: Hvordan bør reglene om innvandring være?
Hensikten med denne metoden er å få fram ulike meninger og gode diskusjoner i klasserommet eller gruppen.
Her følger et forslag til fremgangsmåte:
- Spør om to barn vil være ordstyrere. Oppgaven deres er å forberede seg på å lede debatten, og lage spørsmål og innledning.
- De andre barna går i grupper og forbereder et åpningsinnlegg på ca. ett minutt og like mange spørsmål som det er personer i gruppa. De får 20-30 minutter på forberedelser.
- En fra hver gruppe kommer opp i panelet. Debatten startes med åpning fra ordstyrerne, og deretter innlegg fra hver gruppe, diskusjon og spørsmål fra de andre. Debatten varer så lenge læreren ønsker, men helst inntil 30 minutter.
En annen kreativ oppgave er fargelegging. Print ut denne plakaten og ta frem fargeblyantene.
Utlendingsforvaltningen - kort fortalt
Inne på sidene for barn finner du en illustrasjon av veien man må gå i utlendingsforvaltningen. Barna kan klikke på de ulike aktørene og lære mer om hvem som gjør hva.
For å forstå hvem UNE er må du også vite mer om de ulike aktørene i utlendingsforvaltningen slik som UDI og PU.
Under kan du lære mer om hvem som gjør hva i utlendingsforvaltningen:
Norge har 101 utenriksstasjoner (ambassader og konsulater), som sammen med Utenriksdepartementet utgjør utenrikstjenesten. Utenriksstasjonene er en førstelinjetjeneste for utlendinger som vil besøke eller flytte til Norge. De gir informasjon om regelverk og prosedyrer, og behandler søknader om besøksvisum.
Saker som utenriksstasjonene ikke kan behandle selv, blir sendt til UDI. Utenriksstasjoner som befinner seg i land hvor mange av asylsøkerne til Norge kommer fra, rapporterer til Landinfo om menneskerettsforholdene i disse landene. De kan også verifisere konkrete opplysninger på forespørsel fra UDI og UNE.
Politiets utlendingsenhet (PU) er politiets hovedaktør på migrasjonsfeltet. PU sine hovedoppgaver er å registrere asylsøkere, avklare identitet og uttransportere personer uten lovlig opphold.
PU behandler ikke selv asylsøknader, men har ansvaret for å forberede og iverksette den videre prosessen når asylsøkere får endelig avslag. Hvis noen ikke reiser frivillig, kan de bli uttransportert av PU.
De har ansvaret for å drifte Politiets utlendingsinternat på Trandum, familieenheten på Haraldvangen og Utreisesenteret på OSL.
Utlendingsdirektoratet (UDI) er den sentrale etaten i utlendingsforvaltningen. De skal legge til rette for ønsket og lovlig innvandring, og behandler søknader om asyl, opphold- og arbeidstillatelser. UDI instruerer politiet og utenriksstasjonene i utlendingssaker. Saker som utenrikstjenesten og politiet ikke har myndighet til å avgjøre, behandles av UDI.
UDI skal sørge for at de som oppfyller vilkårene får komme hit, men de har også en kontrollfunksjon. UDI skal passe på at regelverket rundt innvandring og flyktningpolitikk, blir fulgt – og at systemet som er bygget opp rundt utlendingsforvaltningen ikke blir misbrukt. Misbruk kan for eksempel være at noen lyver om situasjonen sin eller bruker falske papirer for å oppfylle vilkårene for opphold.
Utlendingsnemnda (UNE) er klageorganet for dem som får avslag av UDI. UNE er uavhengig både av UDI som førsteinstans og regjeringen når vi avgjør enkeltsaker. Vi har en selvstendig saksbehandling, som kommer i tillegg til den UDI har foretatt.
UNEs oppdrag er å treffe riktige vedtak etter de reglene som gjelder. Det er politikerne som kan endre lover og forskrifter. Ønsker politikerne at flere eller færre skal få opphold, kan de endre reglene. UNE har normalt ikke en oppfatning av hvordan reglene bør være, men vi forteller gjerne om innholdet i de reglene som gjelder og hvordan de virker i praksis.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er underlagt Kunnskapsdepartementet, og har ansvar for å gjennomføre regjeringens integreringspolitikk. Konkret betyr det å ivareta arbeidet med bosetting av flyktninger, og legge til rette for at flere innvandrere deltar i arbeids- og samfunnsliv.
I tillegg gir IMDI faglige innspill til videreutvikling av integreringspolitikken, og produserer forskning, utredninger og statistikk. De forvalter tilskuddsordninger rettet mot kommunene og frivillige organisasjoner, og arbeider for å forhindre negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Ulike oppholdstillatelser - kort fortalt
De som ikke er fra Norge, må søke om å få bo i Norge. Det finnes ulike oppholdstillatelser man kan søke om.
Inne på barnesidene finner du en illustrasjon med ulike tillatelser. Barna kan klikke på de ulike tillatelsene og lese små historier som forklarer hva de betyr. Historiene kan være gode inngangsporter for samtaler og diskusjon. Men før du går i gang, er det greit med litt bakgrunnsinformasjon om ulike sakstyper.
Under kan du klikke på de ulike sakstypene for å lære mer om hva de betyr:
En asylsøker kan få beskyttelse i Norge hvis norske myndigheter mener det er farlig for søkeren å reise hjem. Asyl innebærer at søkeren får beskyttelse i Norge. Da får søkeren status som flyktning.
En person har rett til beskyttelse (asyl) hvis han eller hun
- har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, eller
- står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff hvis de må reise tilbake til hjemlandet.
Hvis en person som har søkt om beskyttelse ikke fyller kravene til å få opphold som flyktning, vil UNE vurdere om det er sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge som gjør at personen allikevel bør få opphold i Norge. Det kalles oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
Personer som har familiemedlemmer som er bosatt i Norge, kan søke om oppholdstillatelse for familieinnvandring. Noen søker om tillatelse for familieetablering- eller gjenforening med en ektefelle eller samboer, andre med et barn som bor i Norge. Det er ulike regler som gjelder avhengig av hvilken tillatelse det søkes om. Her kan du lese mer om familieinnvandring.
Personer som er fra land som er med i EU eller EØS, kan flytte til Norge og begynne å jobbe med én gang. De må registrere seg hos politiet senest tre måneder etter at de kom til Norge.
Svenske, danske, islandske og finske statsborgere kan jobbe uten å registrere seg hos politiet.
Personer som er fra land utenfor EU/EØS og ønsker å arbeide i Norge, må ha en oppholdstillatelse. Hvis de ikke allerede har en tillatelse, må de søke om en tillatelse for arbeid. Hvilken oppholdstillatelse man skal søke om, er avhengig av hvilken kompetanse man har og hvilken jobb man skal gjøre i Norge. Det kan for eksempel være en oppholdstillatelse for faglærte arbeidere, sesongarbeidere, selvstendig næringsdrivende eller ansatte i en humanitær, ideell eller religiøs organisasjon. Du kan lese mer om arbeidssaker på denne siden.
Personer som er fra et EU/EØS land og vil studere i Norge i mer enn tre måneder må registrere seg hos politiet. Personer som er fra land utenfor EU/EØS og som ønsker å studere eller gå på skole i Norge i mer enn tre måneder, må søke om en studietillatelse.
Vi avslår en del saker fordi vi ikke tror at søkeren vil reise hjem etter at studiet er ferdig. Det kan for eksempel være søkere som kommer fra et land hvor mange søker asyl i Norge. Vi avslår også en del saker fordi søkeren ikke kan forsørge seg selv i Norge. Du kan lese mer om studiesaker her.
EØS-saker er alle saker hvor EØS-borgere eller deres familier er involvert. Det er andre rettigheter og et annet regelverk som gjelder for EØS-borgere enn borgere utenfor EØS. Blant annet har EØS-borgere større bevegelsesfrihet enn borgere utenfor EØS. EØS-borgere er omfattet av et EU-direktiv som kalles Unionsborgerdirektivet. Dette er implementert i utlendingsloven som vi behandler sakene etter. Vi behandler saker om utvisning, bortvisning, tilbakekall og varig oppholdsrett. Du kan lese mer om EØS-saker her.
Personer som har brutt norsk lov, kan bli utvist fra Norge. Den som blir utvist, må reise ut av Norge og vanligvis ut av Schengen–området for en bestemt periode eller for alltid. Det er som regel to grunner til at noen blir utvist. Det ene er at noen har brutt reglene i utlendingsloven. Det kan for eksempel være at noen har bodd i Norge uten tillatelse. Det andre er hvis noen har brutt straffeloven.
Det er bare voksne som kan bli utvist. Norske statsborgere kan ikke bli utvist. Du kan lese mer om utvisning på denne siden.
Prinsippet om barnets beste kommer fra FNs Barnekonvensjon. Barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989 og gjelder for alle barn i Norge, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion og kultur. Barnekonvensjonen er en del av norsk rett, og den går foran andre norske lover hvis de står mot hverandre.
I barnekonvensjonen art. 3 nr. 1 står det:
Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Hovedtanken er at barnets beste skal løftes frem i vurderinger som gjelder barn og sikre at deres interesser blir identifisert og vektlagt.
Hensynet til barnets beste er også tatt inn i Norges Grunnlov, § 104 annet ledd. I utlendingsloven står det også om barnets beste i flere av paragrafene som er skjønnsmessig.
- Barnets beste skal blant annet være et grunnleggende hensyn i vurderingen av om det skal gis opphold på såkalt humanitært grunnlag.
- Det er også et grunnleggende hensyn i vurderingen av om en forelder kan utvises.
UNE vurderer barnets beste i alle avgjørelser som berører barn, også når det ikke er barnet selv som har en sak til behandling. Eksempler på når barnets beste må vurderes i våre saker:
- når barnet selv har en klagesak til behandling (som enslige mindreårig, det vil si barn som kommer hit alene eller som barn i en asylsøkerfamilie)
- når barnet selv har oppholdstillatelse i Norge, og det vurderes om mor eller far også skal få tillatelse
- når barnet er "referanseperson" i en sak om familieinnvandring. (Referansepersonen er familiemedlemmet som bor i Norge, det vil si den som søkeren ønsker å få familieinnvandring med. Søkeren kan for eksempel være en utenlandsk forelder som vil fortsette å bo i Norge etter et samlivsbrudd for å ha samvær med barnet sitt)
- når barnet berøres av at en forelder blir utvist, det vil si at forelderen får et innreiseforbud til Norge (som regel på to eller fem år)
For å avgjøre hvilken betydning barnets beste har i en sak, må vi først finne ut hva som er til barnets beste. Det varierer fra sak til sak og fra barn til barn.
Hva vi vurderer
Vurderingen av hva som er til barnets beste må være basert på riktig faktagrunnlag. Noen ganger må vi innhente opplysninger utenfra, for eksempel fra skole, helsevesen og barnevern. Barnets mening er også viktig for å vurdere hva som er barnets beste.
Barn har rett til å bli hørt og få sin mening tillagt vekt i spørsmål som gjelder dem selv. Det står i barnekonvensjonen § 12 (1) og i Grunnloven § 104 (1). Barnets beste og barnets rett til å bli hørt er avhengig av hverandre. Det betyr at barn må få mulighet til å komme med sin mening slik at den kan inngå i vurderingen av barnets beste (Her kan du se en film om barns rett til å bli hørt).
I tillegg til å høre hva barnet mener, vurderer vi ofte disse elementene:
- barnets tilknytning til Norge og andre land gjennom familie, venner, språk og kultur
- barnets omsorgssituasjon
- helse og behov for stabilitet
- situasjonen i hjemlandet
Lengeværende barn
Barn som har vært i Norge i flere år blir ofte kalt lengeværende barn. UNEs praksis er at barn som har en oppholdstid i Norge på 4.5 år eller mer, og minst 1 års skolegang er lengeværende.
I de fleste tilfeller får barn og deres familie oppholdstillatelse hvis barnet vurderes som lengeværende, men det er ingen fast grense for når det skal gis opphold. Tilknytningen til barn, blir alltid vurdert opp mot innvandrinsgregulerende hensyn.
Vi må bruke skjønn
Barnets beste er en vurdering som er skjønnsmessig. Det betyr at det ikke er faste regler for hva som vil være barnets beste. Det er opp til UNE å vurdere hva som er til barnets beste i hver enkelt sak. Vi må vurdere de positive og negative effektene avgjørelsen vil ha for det barnet det gjelder – altså konsekvensene av det vi bestemmer.
Saker hvor barnets beste må veies opp mot andre hensyn er ofte vanskelige saker. Det er inngripende vedtak og UNE må ta en rekke ulike hensyn. Det UNE bestemmer har stor betydning for barnet, men vi kan ikke alltid la hensynet til barnets beste være avgjørende.
Vi må gjøre en vurdering av hva som er til barnets beste på den ene siden og hva som er statens generelle interesser på den andre: en kontrollert og regulert innvandring (innvandringsregulerende hensyn).
Jo tyngre hensynet til barnet er i en sak, jo mer skal til før innvandringsregulerende hensyn blir avgjørende. Tungtveiende innvandringsregulerende hensyn kan for eksempel være at foreldre har begått straffbare handlinger eller har løyet om identitet og fått opphold på feil grunnlag.
For at innvandringsregulerende hensyn skal kunne få avgjørende betydning i en sak, må det være forsvarlig å reise til hjemlandet for barnet. I noen saker vil barnets beste være så tungtveiende at vi innvilger opphold til barnet og familien, selv om det også fins tungtveiende innvandringsregulerende hensyn.
Opphold på humanitært grunnlag og innvandringsregulerende hensyn
Når vi vurderer om noen trenger beskyttelse, da spiller det ingen rolle hva som eventuelt fins av innvandringsregulerende hensyn. Har man behov for beskyttelse, da får man det.
Men når noen ikke har behov for beskyttelse, da vurderer vi om de i stedet skal få oppholdstillatelse i Norge på grunn av sterke menneskelig hensyn eller særlig tilknytning til Norge. Det kalles ofte for opphold på humanitært grunnlag. Det er da de innvandringsregulerende hensynene tas med i vurderingen.
Tilsvarende blir det når vi kommer til at kravene til familieinnvandring ikke er oppfylt. Når vi da vurderer om det eventuelt likevel skal gis en tillatelse, da tas de innvandringsregulerende hensynene med i vurderingen.
Er du interessert i jussen?
Hør denne podkasten om barnets beste i utlendingssakene. Direktør Adele Matheson Mestad og fagdirektør Jenny Sandvig fra Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) i samtale om barnets beste på utlendingsfeltet.
Hør denne podkasten om barnets beste som et tredelt prinsipp. Professor Elisabeth Gording Stang ved Oslo Met og advokat Camilla Abrahamsen snakker om barnets beste som et tredelt prinsipp, barnets rett til medvirkning og rett til å bli hørt, barnets beste som et grunnleggende hensyn i skjønnsutøvelsen og betydningen av barnefaglig kompetanse i saksbehandlingen.