Av Ketil Larsen, assisterende direktør i Utlendingsnemnda
21. til 23. februar går Mahad-saken for Oslo tingrett. Retten skal prøve gyldigheten av Utlendingsnemndas (UNEs) vedtak om tilbakekall av hans statsborgerskap og utvisning for brudd på utlendingsloven.
I dag avgjøres slike saker med Utlendingsdirektoratet (UDI) som førsteinstans og UNE som klageorgan. Dersom UNE opprettholder UDIs vedtak kan klageren gå til søksmål for Oslo tingrett, slik Mahad har gjort. I de fleste tilfeller må den som går til søksmål i slike saker selv dekke sine kostnader for retten.
Stortinget vil mot slutten av mars votere over et lovforslag om å endre dagens ordning, slik at tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd skal skje ved dom, og ikke ved forvaltningsvedtak som i dag. Flere av stortingsrepresentantene som står bak forslaget har trukket fram Mahad-saken som en begrunnelse for at rettssikkerheten bør styrkes. Hvorvidt det å hoppe over UDI og UNE faktisk vil styrke rettssikkerheten kan det være delte meninger om. Det samme gjelder de prinsipielle sidene ved forslaget, som vil føre til at domstolene blir en førsteinstans i denne type saker, istedenfor som i dag å kontrollere at forvaltningen (UDI og UNE) har gjort jobben sin riktig.
Stortingets kommunal- og forvaltningskomité gjennomførte 9. februar en åpen høring om forslaget. I sin omtale av høringen samme dag viste NRK.no blant annet til at:
«Jussprofessor Mads Andenæs har sammen med sine studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) ført en rekke statsborgerskapssaker for retten. Han mener det vil sikre en tryggere saksbehandling å føre sakene for domstolene.
– Det er behov for innstramming av praksis, slik at vedtakene blir forholdsmessige. En av sakene vi har ført, har endt i Høyesterett. Vi vinner dem stort sett til slutt, sier han.»
Dette sitatet gir ikke et dekkende inntrykk av de faktiske forhold. Utlendingsnemndas oversikt viser at UNE fra 2011 til 2016 har fått medhold i 15 av 19 rettskraftige dommer om tilbakekall av statsborgerskap. I alle dommene fikk UNE medhold i jussen. De 4 tapene var i saker hvor retten vurderte bevisene annerledes enn UDI og UNE for om de ekteskap som opprinnelig dannet grunnlag for oppholdstillatelse i Norge, var såkalt omgåelsesekteskap (proforma) eller reelle. Etter hva vi kan se, representerte ikke Mads Andenæs den private part i noen av disse sakene.
Replikk publisert på NRK Ytring, 21.02.2017