Stornemnda kom til at de var saklig og juridisk uenig med Sivilombudsmannen om tolkningen av ettårsfristen i familieinnvandringssaker.
– Det er helt unntaksvis at UNE ikke følger uttalelser fra Sivilombudsmannen. Uttalelser fra Sivilombudsmannen tas alltid på stort alvor og tillegges stor vekt. Slik har det vært også denne gang, selv om stornemnda kom til et annet resultat, sier Anne Helgerud, nemndlederen som har ledet stornemnda.
Det var kritikk fra Sivilombudsmannen som var bakgrunnen for at UNE avholdt stornemnd i august.
Kritikken fra Sivilombudsmannen gjaldt fire familieinnvandringssaker med lik problemstilling. UNE besluttet da at en av disse sakene skulle behandles i en stornemnd, som er den grundigste avgjørelsesformen, med sju beslutningstakere. Stornemnd brukes for saker av prinsipiell betydning og saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser.
Helgerud forklarer at stornemnda vurderte først selve saken, og at flertallet da kom til at de var saklig og juridisk uenig med Sivilombudsmannen. Deretter vurderte de om de likevel skulle følge ombudsmannens uttalelse, ut fra hans viktige rolle.
I avgjørelsen står det at hensynet til at «ombudsmannens uttalelser i alminnelighet skal følges i denne saken må vike for hensynet til at UNE skal gjennomføre det som er bestemt gjennom lov og forskrift».
Sammendraget av stornemndas avgjørelse, finner du på denne siden.
Stornemndas avgjørelse opprettholder UNEs tidligere praksis i familieinnvandringssaker som omhandler den såkalte ettårsfristen. Det betyr at UNE ikke trenger å ta opp til ny behandling saker med samme problemstilling. Men søkerne som har bedt om at UNE ser på saken på nytt etter at Sivilombudsmannen kom med sin uttalelse, skal få svar.
Uenigheten mellom UNE og Sivilombudsmannen handler om en regel som ble endret i august 2017. Dette gjelder derfor en avgrenset gruppe familieinnvandringssaker der personen i Norge fikk innvilget flyktningstatus før 1. august 2017.
I familieinnvandringssaker er det et krav om at personen som bor i Norge tjener nok til å forsørge familiemedlemmet som søker om familieinnvandring. Dette inntektskravet gjelder likevel ikke for de nærmeste familiemedlemmene til personer som har fått beskyttelse i Norge, hvis de søker om familieinnvandring innen ett år.
UNE mener at familiemedlemmene måtte ha møtt opp personlig på en norsk utenriksstasjon for å legitimere seg og levere nødvendig dokumentasjon innen den ettårsfristen. Sivilombudsmannen mente det var nok om de hadde registrert søknaden på nett og betalt gebyret innen ett år, selv om de da ennå ikke hadde møtt opp personlig på utenriksstasjonen med nødvendig dokumentasjon.
Etter regelendringen i august 2017 står det nå i utlendingsforskriften at søker må fremme søknad eller elektronisk registrere søknaden og betale gebyr innen seks måneder. Videre står det at søkeren må møte opp på norsk utenriksstasjon innen ett år etter at familiemedlemmet i Norge fikk flyktningstatus.
Oppdatering 17.02.2021: Stornemndvedtaket ble senere dømt ugyldig av lagmannsretten. Du finner mer informasjon her:
Stornemndvedtak om ettårsfristen dømt ugyldig