Foto: Adobe stock
Ordet «utvist» brukes annerledes i folkelig betydning enn i lovverket, og det fører til misforståelser.
Misforståelsene oppstår fordi «utvist» i folkelig forstand brukes synonymt med det å få avslag på en søknad om oppholdstillatelse, eller eventuelt det å bli tvangsreturnert av politiet. Men i lovens forstand, som juridisk begrep, betyr «utvist» noe helt annet.
Utvisning er nemlig en egen sakstype, og den handler om å få et innreiseforbud til Norge. Vanligvis gjelder innreiseforbudet også for hele det såkalte Schengen-området. Det kan være for ett år, to år, fem år, ti år eller varig. Varig innreiseforbud gjelder i utgangspunktet resten av livet, selv om det fins muligheter til å søke om å få det opphevet.
Flere steder i media, både fra journalister og andre, ser vi at ordet «utvist» brukes vekselvis feil, om det å måtte returnere etter et avslag, og riktig, om det å få et innreiseforbud. Akkurat nå gjør det at to ulike politiske forslag blandes sammen.
Lengeværende barn i asylsaker
Asylsøkere får beskyttelse i Norge hvis norske myndigheter mener det er farlig for dem å reise hjem. Hvis asylsøkere ikke har behov for beskyttelse, vurderes det om de likevel skal få bli her ut fra det som kalles «sterke menneskelige hensyn». Her kommer også hensynet til barn inn.
Når barn i asylsaker har vært mer enn 4 ½ år i Norge, hvorav minst ett år på skole, kalles de gjerne «lengeværende barn». UNE har flere ganger oppsummert hvordan reglene for disse virker i praksis. Den nyeste rapporten, «Varig ordning for lengeværende barn», ble publisert i januar 2016.
Stortinget har også bestemt at innvandringsregulerende hensyn kan veie tungt. Når de innvandringsregulerende hensynene er sterke nok, kan disse bli avgjørende, selv om hensynet til barna tilsier videre opphold i Norge. Dette fremgår også av UNEs praksisbeskrivelser.
Stortinget har nå i februar behandlet et forslag fra fire SV-representanter. Dette er omtalt slik i Stortingets dagsorden:
«Representantforslag om å stille retursaker som berører barn og unge asylsøkere med lang oppholdstid, i bero frem til det er gjort presiseringer i regelverket om oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.»
Dette handler om at politikerne kan endre eller presisere regelverket for «lengeværende barn». Forslaget fikk ikke flertall, men det har vært mye omtalt i media.
Berørte barn i utvisningssaker
Det er bare personer som har brutt norsk lov, som kan bli utvist fra Norge. Man kan bli utvist på grunn av brudd på straffeloven, for eksempel for narkotika- eller voldsforbrytelser. Man kan også bli utvist for brudd på utlendingsloven, for eksempel å gi uriktige opplysninger om hvem man er eller for å legge frem falske dokumenter.
Men det å søke om noe man får avslag på, for eksempel å søke om asyl, det er ikke et lovbrudd. Å kunne søke asyl er tvert imot en rettighet. Mange får avslag og plikt til å returnere til hjemlandet uten at de av den grunn blir utvist. Det er dessuten voksne som blir utvist, ikke barn. Det fins noen eksempler på at ungdom er blir utvist kort tid før myndighetsalder, men det er sjeldne unntak.
Utvisningssaker som berører barn, det handler oftest om saker der den ene av foreldrene blir utvist og den andre ikke. De berørte barna kan være norske barn med en utenlandsk forelder, og konsekvensene for dem kan bli store. I vurderingen av om en forelder skal bli utvist eller ikke, og i så fall lengden på innreiseforbudet, der inngår blant annet hvor belastende det vil være for barna.
Det som gjerne skjer hvis det ender med utvisning, er at barna og den ene av foreldrene blir boende her mens den andre forelderen må ut av landet i to eller fem år. Andre ganger innretter familien seg i stedet ved å flytte samlet til utlandet, permanent eller så lenge innreiseforbudet varer.
Lovforslag fra regjeringen
Stortinget skal snart behandle et lovforslag fra regjeringen som blant annet handler om alternativer til utvisning i saker som berører barn. Det foreslås der «å innføre et nytt tiltak i form av krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse ved alvorlige brudd på utlendingsloven.»
Dette nye tiltaket vil i så fall kunne være aktuelt å bruke både i saker som i dag ender med utvisning, og i saker hvor den utenlandske forelderen i dag ikke blir utvist. Departementet er åpen om at det vil kunne slå i flere retninger, og det er ikke ment som en generell oppmykning. Dette står i proposisjonen:
«Heller ikke i saker som berører barn, legges det opp til en generell oppmyking av praksis, men departementet ser at det kan være behov for at praksis i slike saker gjennomgås med sikte på en grundig og helhetlig beskrivelse, noe som igjen vil gi et mer solid grunnlag for faglige og politiske drøftinger om terskelen for utvisning.»
En annen mulighet som har vært vurdert i lovarbeidet, er å innføre en administrativ gebyrordning. Da ville utlendingsmyndighetene kunne ilegge et gebyr som alternativ til utvisning. Dette foreslås ikke.
Det regjeringen derimot peker på, er muligheten som allerede fins i lovverket, for å idømme straff for alvorlige brudd på utlendingsloven:
«Departementet vil imidlertid se om det er rom for bedre koordinering mellom utlendingsforvaltningen og påtalemyndigheten i utvisningssaker. Departementet vil derfor tilskrive UDI og UNE, og be dem vurdere dette.»
Det regjeringen har sendt Stortinget for behandling, det handler altså om alternativer til utvisning og om hvordan ulike reaksjonsformer kan ses i sammenheng. Men da er det ikke barna som blir utvist, heller ikke i dag.