Sivilombudet har kommet med en ny uttalelse om vurderingen av barnets beste og adgangen til å henvise til familieinnvandring som rett spor.
For Sivilombudet var spørsmålet om UNE kan begrense vurderingen av barnets beste i en sak om opphold på humanitært grunnlag under henvisning til at barnets beste vil vurderes nærmere i en søknad om familieinnvandring.
Sivilombudet kom med følgende konklusjon: «Det er kun adgang til å henvise til reglene om familieinnvandring der vurderingen av berørte barns beste viser at det ikke foreligger «sterke menneskelige hensyn» som er tilstrekkelige til å begrunne opphold etter totalvurderingen i § 38.»
Uttalelsen har betydning for alle saker der klageren har barn i Norge og UNE vurderer opphold etter utlendingsloven § 38.
Uttalelse i forarbeidene om familieinnvandring som rett spor
Saken gjaldt avslag på søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag fra en familiefar med syv års oppholdstid i Norge. Da saken ble avgjort av UNE hadde Utlendingsdirektoratet (UDI) gitt klagerens familie oppholdstillatelse på grunn av den eldste datterens tilknytning til Norge som lengeværende barn. I UNEs vedtak ble klageren henvist til å søke familieinnvandring.
UNE viste til forarbeidene hvor det står: «dersom det er familierelasjonen som er det eneste eller det vesentlige tilknytningsforhold, skal saken vurderes etter bestemmelsene om familieinnvandring» (Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) punkt 7.6.3.5) (pdf).
Sivilombudet mente at UNE hadde lagt til grunn en feil forståelse av utlendingsloven § 38 i den aktuelle saken. Etter utlendingsloven § 38 første ledd “kan" oppholdstillatelse innvilges der det foreligger “sterke menneskelige hensyn" eller “særlig tilknytning til riket, selv om lovens vilkår for opphold ellers ikke er oppfylt.
Sivilombudet påpekte at uttalelsen i forarbeidene er ment å gjelde vurderingen av om opphold skal gis ut fra søkerens egen «særlige tilknytning til riket». Den gjelder ikke vurderingen av vilkåret sterke menneskelige hensyn.
«I motsetning til UNE mener ombudet at den omtalte setningen i forarbeidene ikke kan sees som en føring for vurderingen av vilkåret «sterke menneskelig hensyn». Dette støttes i noen grad av forvaltningspraksis, som viser at familierelasjoner kan begrunne opphold etter § 38 til tross for føringen i forarbeidene. Det vises til den faste praksisen for å gi oppholdstillatelse etter § 38 til foreldrene til «lengeværende barn».
Kan ikke utsette vurderingen av barnets beste
Når UNE vurderer opphold etter utlendingsloven § 38 til en forelder i en asylsak, skal hensynet til barnets beste vurderes og vektlegges i samsvar med barnekonvensjonens artikkel 3, Grunnloven 104 og utlendingsloven § 38 tredje ledd. Hensynet til barnets beste kan ut fra en konkret vurdering utgjøre «sterke menneskelige hensyn» og gi grunnlag for tillatelse etter utlendingsloven § 38. Det kan etter Sivilombudets syn ikke stilles lavere krav til vurderingen og vektleggingen av barnas beste under henvisning til at dette vil bli vurdert og vektlagt i en eventuell senere familieinnvandringssak.
Fra Sivilombudet sin uttalelse:
"Det er riktig at det også i en familieinnvandringssak skal legges vekt på barns beste som et grunnleggende hensyn, samt at det vil være adgang til å se hen til sterke menneskelige hensyn etter unntaksbestemmelsen i § 49, eventuelt etter en vurdering av § 38 i familieinnvandringssaken. De nevnte unntaksbestemmelsene og hensynet til barn vil imidlertid først og fremst kunne ha avgjørende betydning der de ordinære vilkårene for rett til familieinnvandring ikke er oppfylt. I slike tilfeller vil det i hovedsak være de samme menneskelige hensynene som er relevante etter § 38 som vil være avgjørende for utfallet av familieinnvandringssaken.
Når vurderingstemaene i hovedsak uansett er de samme er det vanskelig å se noen gode grunner til å utsette vurderingen av sterke menneskelig hensyn til en senere familieinnvandringssak. Dette vil skape en unødvendig forlengelse av de involvertes usikkerhet om videre opphold, som særlig vil være negativt for berørte barn. UDIs behandlingstider i mange familieinnvandringssaker har vært svært lange gjennom mange år, og en henvisning til å søke familieinnvandring vil i verste fall innebære en ekstra ventetid på opptil flere år. Dessuten vil det kun unntaksvis være adgang til å søke fra Norge.
En henvisning til familieinnvandringsreglene vil derfor kunne føre til familiesplittelse i en lengre periode – uavhengig av om det gis opphold i familieinnvandringssaken. Etter ombudets syn kan det derfor kun «henvises» til reglene om familieinnvandring når det etter en full vurdering av de pålagte og relevante hensynene i saken er klart at det ikke foreligger sterke menneskelige hensyn som er tilstrekkelige til å begrunne opphold etter § 38."
Her kan du lese hele uttalelsen fra Sivilombudet.
Videre oppfølging fra UNE
UNEs saksbehandlere og nemndledere er orientert om uttalelsen fra Sivilombudet. Uttalelsen avklarer hvordan punktet i forarbeidene (punkt 7.6.3.5 Ot.Prp. nr 75) skal forstås, og vil bli anvendt som en rettskilde for våre selvstendige beslutningstakere i liknende saker framover. Vi har ellers kommet frem til følgende oppfølgingspunkter:
- Malene for utlendingsloven § 38 må oppdateres for å sikre vurderingen av barnets beste i saker der klageren har barn i Norge.
- I UNEs rutinebeskrivelse RB-31 om samordning av barn og foreldres saker, vil det presiseres at barnets beste alltid skal vurderes under § 38 og at det ikke er tilstrekkelig bare å henvise til familieinnvandringsregelverket.
- I stornemndavgjørelsen av 15. desember 2021 ble det gitt opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven § 38 i «asylsporet» til en mor som hadde omsorgsansvaret alene for et barn med beskyttelse i Norge. Flertallet mente det ikke var riktig å henvise klageren til å søke familieinnvandring med datteren i et slikt tilfelle. Vi vil følge med på praksis i liknende saker for å sikre likebehandling.
- Faglige notater som omhandler problemstillingen vil oppdateres.