Foto: Adobe Stock
Når en utlending søker beskyttelse (asyl) i Norge, må UDI og UNE vurdere om internflukt er aktuelt. Internflukt betyr at søkeren må reise tilbake til et annet område i hjemlandet enn der hen er fra, fordi hjemområdet regnes som utrygt.
Internflukt skal være en trygg og varig løsning, og ikke et gjemmested.
Et eksempel: Du kommer fra den sørlige delen av landet. Der blir du truet av lokalbefolkningen på grunn av din etniske tilhørighet. I den nordlige delen er du trygg. Der er din etniske gruppe i flertall. Hvis du kan flytte dit, vil du ikke ha rett til asyl.
Forfølges av enkeltpersoner eller grupper
Internflukt er først og fremst aktuelt når man forfølges av enkeltpersoner eller grupper, som ikke har evne og vilje til å forfølge søkeren i andre deler av hjemlandet. Hvis sentrale myndigheter står bak forfølgelsen, vil man normalt ikke kunne henvises til internflukt. De vil ofte ha kontroll over hele landet og kan forfølge søkeren overalt.
Begrepet internflukt bygger på prinsippet om at internasjonal beskyttelse er en erstatning for hjemlandets beskyttelse. Den som kan få beskyttelse i en annen del av hjemlandet, har ikke behov for beskyttelse i et annet land.
To grunnvillkår
I norsk rett må to grunnvilkår være innfridd for å kunne henvise til internflukt. UDI og UNE har bevisbyrden, og må vise at søkeren har et trygt og tilgjengelig internfluktområde i hjemlandet.
- Trygt betyr at søkeren ikke har en velbegrunnet frykt for forfølgelse, eller står overfor en reell fare for dødsstraff, tortur eller mishandling i det dedikerte området.
- Tilgjengelig betyr at søkeren har fysisk og rettslig tilgang til området fra Norge.
I tråd med utlendingsloven § 28 (ekstern lenke) skal muligheten for internflukt vurderes ut fra de opplysningene som UDI og UNE har på vedtakstidspunktet. I utgangspunktet angis et bestemt område, for eksempel en by eller et distrikt, når det vises til internflukt.
UNEs fagnotat om internflukt (PDF)
UNEs fagnotat skal gi grunnlag for diskusjon og refleksjon om et tema eller en problemstilling. Det redegjør ikke for UNEs praksis, eller forståelse av loven.