Søk i praksisbasen

UNE omgjorde UDIs vedtak om opphør av flyktningstatus og midlertidig oppholdstillatelse, samt avslag på permanent oppholdstillatelse.

Klageren ble utvist for fem år fordi hun hadde oppholdt seg ulovlig i Norge i et drøyt år etter at hun fikk endelig avslag på sin søknad om beskyttelse.

Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi hennes identitet ikke var sannsynliggjort, jf. statsborgerloven § 1-2. Hun hadde ikke fremlagt pass, eller dokumentert at hun hadde forsøkt å søke om pass.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som forlovede fordi paret ikke hadde sannsynliggjort at de hadde konkrete planer om å inngå ekteskap i Norge innen seks måneder etter innreisen.

Klageren fikk ikke opphold som au pair fordi formålet om kulturutveksling ikke ble godt nok ivaretatt.

Klageren fikk ikke studietillatelse fordi det ikke var sannsynliggjort at han ville reise hjem igjen etter endt utdanning.

Klageren søkte beskyttelse fordi han fryktet forfølgelse på grunn av sin etnisitet og politiske aktivitet for å fremme sin folkegruppe. UNE mente det ikke var risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet, og at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn i saken.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi UNE ikke trodde på hans forklaring om at han ble forfulgt av al-Shabab.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi ekteskapet var inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). UNE avslo søknaden også fordi det var mest sannsynlig at ekteskapet var inngått mot en av partenes vilje.

Klageren søkte for andre gang asyl i Norge. Han fryktet Taliban fordi han hadde hjulpet regjeringsstyrkene. UNE mente han ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet, og avslo søknaden.