Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi det var sannsynlig at hovedformålet med ekteskapsinngåelsen var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtreden at tillatelse ble nektet.

Klageren hadde en begrenset oppholdstillatelse, men fikk ikke opphevet begrensningene fordi han ikke hadde lagt frem pass enda dette var mulig.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som au pair fordi hennes formål med oppholdet i Norge ikke var kulturutveksling. Hun skulle bo hos en vertsfamilie i nærheten av sine egne familiemedlemmer.

Klageren fikk ikke vurdert sin søknad om beskyttelse i Norge. Han var registrert med en søknad om beskyttelse i Tyskland før ankomst til Norge og tyske myndigheter aksepterte ham tilbake etter Dublin-regelverket. De fremlagte dokumentene ble ikke ansett som tilstrekkelig dokumentasjon på at klageren hadde oppholdt seg utenfor medlemsstatenes territorium i mer enn tre måneder. Tysklands ansvar for å behandle asylsøknaden var derfor ikke opphørt.

Klageren ble utvist med varig innreiseforbud til Norge på grunn av straffedom for blant annet forsøk på voldtekt. Hensynet til offentlig orden eller sikkerhet talte for utvisning, og klageren utgjorde en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.

UNE omgjorde UDIs avslag og ga klageren visum for å besøke kjæresten i Norge. Etter endringer i regelverket knyttet til innreiserestriksjoner av hensyn til folkehelsen, var klageren nå omfattet av unntaket fra restriksjonene. Hun ble også ansett å ha tilstrekkelig gode returforutsetninger.

Klagerne fikk ikke familieinnvandring med sin mor i Norge, fordi det ikke var sannsynliggjort at moren hadde del i foreldreansvaret.

Klageren og søsknene fikk ikke utlendingspass fordi UNE mente de kunne få reisedokumenter fra hjemlandet.

Klageren fikk ikke opphevet begrensingene i sin midlertidige oppholdstillatelse . UNE mente at det var tvil om hennes identitet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker fordi det ikke var sannsynliggjort at han ville få tarifflønn. Inntektsopplysninger fra tidligere perioder med samme type tillatelse for samme arbeidsgiver i hjemlandet viste at han ikke hadde fått tarifflønn.