Søk i praksisbasen

Klageren fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse i Norge fordi UNE mente situasjonen på hjemstedet hans var endret, og at det var en reell risiko for at han ville bli utsatt for forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk ikke fornyet studietillatelse fordi det nye masterstudiet hun skulle ta, ikke ble ikke ansett som en videreføring av masterstudiet hun allerede hadde fullført.

Klageren fryktet represalier ved retur til Afghanistan, men UNE mente han ikke risikerte forfølgelse dersom han reiste hjem. Han hadde familie i Norge, men UNE mente det ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge.

Klageren fikk ikke midlertidig opphold som student fordi UNE mente det ikke var tilstrekkelig sannsynlig at han ville reise hjem igjen etter endt opphold her.

Klageren søkte ikke om familieinnvandring på riktig måte. Hun søkte oppholdstillatelse ved et politidistrikt i Norge mens hun var på besøk med schengenvisum. UNE mente det var sterke rimelighetsgrunner som tilsa at søknaden likevel burde tas til behandling. Klageren hadde fått feil informasjon fra politiet og hadde derfor hatt en berettiget forventning om at søknaden ville bli realitetsbehandlet.

UNE vurderte i stornemnd om utvisning av klageren var i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven, men kom til at det ikke var det.