Søk i praksisbasen

Klageren fikk avslag på søknad om tillatelse for å studere i Norge fordi det ikke var sannsynlig at hun ville returnere til hjemlandet ved tillatelsens utløp.

Klageren fikk opprinnelig innvilget beskyttelse i Norge, som enslig mindreårig asylsøker fra Afghanistan. Tillatelsen ble tilbakekalt da utlendingsmyndighetene oppdaget at klageren var pakistansk borger. Klageren ble også utvist.

Klageren fikk tilbakekalt sitt norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om hva som var hans hovedformål da han inngikk ekteskap med en norsk borger (omgåelsesekteskap). Nemnda kom frem til at tilbakekall ikke var uforholdsmessig til tross for lang botid i Norge. Nemnda vurderte også om det var gyldig forfall i saken som tilsa at nemndmøte burde utsettes på nytt.

Klagerens oppholdstillatelse ble tilbakekalt fordi vilkårene for tillatelsen ikke hadde vært oppfylt i tillatelsesperioden.

Klageren ble innvilget oppholdstillatelse som flyktning, fordi nemnda trodde på at klageren var homofil. Han ville dermed risikere forfølgelse i hjemlandet.

UNE omgjorde sitt tidligere avslag fordi de under tvil la til grunn at klageren og barna manglet et trygt mannlig nettverk i hjemlandet.

Klageren fikk ikke oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger fordi slektskapet mellom klageren og referansepersonen ikke var dokumentert. Det var heller ikke dokumentert at klageren hadde blitt forsørget av referansepersonen i hjemlandet, og at klageren hadde et reelt forsørgerbehov fremover i tid.

Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse for å være elev ved en livssynsskole fordi hun ikke hadde dokumentert at hun hadde nok midler til å forsørge seg selv.

Klageren fikk ikke visum til Norge fordi formålet med reisen hadde falt bort. Idrettsturneringen klageren skulle delta på, var allerede avholdt.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært fordi lønnen han var tilbudt, ikke var høy nok.