Søk i praksisbasen

To mindreårige gutter fikk ikke oppholdstillatelse med sin far i Norge fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Det var heller ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene om familieinnvandring.

Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring. UNE mente at det ikke var sannsynliggjort at klageren og referansepersonen hadde inngått ekteskap. Vigselsattesten klageren la frem ble vurdert som totalfalsk. Det var også gitt motstridende opplysninger om når partene inngikk ekteskap. Klageren fikk heller ikke tillatelse til å inngå ekteskap i Norge fordi det ble vurdert som mest sannsynlig at klageren ikke ville forlate Norge dersom søknaden om videre opphold ble avslått.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med sin voksne sønn i Norge fordi hun ikke var uten slektninger i nedstigende linje i hjemlandet. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.

Klageren fikk ikke visum på grunn av hans svake returforutsetninger

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi utdannelsen hennes ikke var nødvendig for stillingen hun var tilbudt.

Varig innreiseforbud ble opphevet på grunn av nye omstendigheter. Nemnda mente også at varig utvisning var uforholdsmessig for klageren, og for strengt i forhold til sammenlignbar praksis. Utvisning med to års innreiseforbud hadde vært en riktig reaksjon.

I motsetning til UDI mente UNE at det skulle gjøres unntak fra vilkåret om selvforsørgelse i klagerens sak om statsborgerskap. Søknaden hennes ble derfor innvilget.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse som faglært fordi stillingen han var tilbudt ikke krevde at arbeidstakeren hadde kvalifikasjoner som faglært.

UNE kalte tilbake klagerens norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og bakgrunn. Klageren ble også utvist.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle i Norge, fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt.