Søk i praksisbasen

Nemnda mente at klageren ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet som følge av at han var bekvemmelighetskonvertitt.

UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klageren derfor måtte få søke om familieinnvandring fra Norge. Søknaden hans ble returnert til UDI for realitetsbehandling.

UNE omgjorde ikke sitt tidligere avslag på klagerens søknad om beskyttelse. UNE mente klageren ikke risikerte forfølgelse ved retur som etnisk hazara eller som følge av langvarig opphold utenfor hjemlandet. UNE mente familieinnvandring var riktig spor, siden klageren hadde familie i Norge. Klageren fikk bli i Norge mens søknaden ble behandlet.

Klageren fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse for å gifte seg med sin norske forlovede i Norge før de reiste sammen for å bo i hennes hjemland.

Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om alder og fremlagt falske dokumenter da han søkte om beskyttelse.

Klageren fikk tilbakekalt sitt norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om hva som var hans hovedformål da han inngikk ekteskap med en norsk borger (omgåelsesekteskap). Nemnda kom frem til at tilbakekall ikke var uforholdsmessig til tross for lang botid i Norge. Nemnda vurderte også om det var gyldig forfall i saken som tilsa at nemndmøte burde utsettes på nytt.

Klagerens midlertidige og permanente oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi de var gitt på feil grunnlag. Hans mor hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet.

Klagerens midlertidige og permanente oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi foreldrene hadde forklart seg uriktig om slektskap og hennes beskyttelsesbehov.

Klageren fikk ikke varig oppholdskort fordi ektefellen (EØS-borgeren) ikke hadde hatt oppholdsrett i fem sammenhengende år i Norge.

Søkeren fikk ikke fornyet tillatelse som selvstendig næringsdrivende fordi det ikke var nødvendig for videre drift av virksomheten at han oppholdt seg i Norge og deltok aktivt i driften.