I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren hadde søkt om familieinnvandring med samboer i Norge. Klageren fikk avslag på formelt grunnlag fordi hun ikke kunne søke om oppholdstillatelse i Norge.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidssøker, fordi oppholdstillatelsen hans som student hadde gått ut da han søkte om den nye tillatelsen.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle, fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt og fordi klageren var utvist.
UNE omgjorde UDIs avgjørelse og innvilget klageren midlertidig opphold som student. UNE mente de planlagte studiene var en videreføring av hennes tidligere studier.
Klageren fikk ikke tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse for å arbeide som helsefagarbeider. UNE fant at hverken lov eller forarbeider gir adgang til å forby en søker å ha flere arbeidsgivere i tillegg til sin hovedarbeidsgiver. Det var heller ikke holdepunkter for at utlendingen hadde forsøkt å omgå utlendingslovens bestemmelser. Dermed hadde UDI lagt en uriktig lovforståelse til grunn for sitt vedtak om tilbakekall
Klageren fikk ikke fornyet oppholdstillatelsen. Hun hadde allerede hatt tillatelse i to år for å ta tilleggsutdanning for å få nødvendig godkjenning av utdannelsen sin i Norge.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen (referansepersonen) i Norge, fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt.
Klageren fikk tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse med flyktningstatus og permanente oppholdstillatelse fordi faren hadde gitt uriktige opplysninger om eget og familiemedlemmers statsborgerskap. UNE mente også at det var riktig å benytte seg av adgangen til å kalle tilbake oppholdstillatelsene. Klagerens tilknytning til Norge var avgjørende for UNEs vurdering om at klageren skal få en ny midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.
Klageren fikk tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse med flyktningstatus og sin permanente oppholdstillatelse fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt asylgrunnlag. UNE mente at det var riktig å benytte seg av adgangen til å kalle tilbake oppholdstillatelsene. UNE fant videre at klageren ikke hadde et beskyttelsesbehov og han var heller ikke vernet mot retur til hjemlandet. Han ble også utvist.
