Søk i praksisbasen

Klageren hadde en studietillatelse til et mastergradsstudium. Han søkte om fornyelse for å begynne på en ny mastergrad. Han fikk avslag fordi det ikke var dokumentert at han hadde fullført sin tidligere mastergrad, og det nye studiet var ikke en videreføring av tidligere studier.

Klagerens italienske Schengen-visum ble annullert/tilbakekalt. Det var åpenbart at vilkårene for å få visum ikke var oppfylt da han fikk visumet. Han hadde reist direkte til Norge og ikke til Italia der han skulle være turist.

Nemnda omgjorde tidligere vedtak og klageren fikk familiegjenforening med ektefellen. Flertallet, nemndmedlemmene mente det ikke var et omgåelsesekteskap.

Klageren fikk ikke familieinnvandring fordi ektefellen i Norge ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Ektefellen var ikke registrert med aktivt arbeidsforhold eller annen inntekt.

Begrensningene i klagerens midlertidige oppholdstillatelse ble ikke opphevet da hun søkte om fornyet tillatelse. Det var fortsatt tvil om hennes identitet.

Klageren fikk opphold på humanitært grunnlag fordi hun var psykisk syk, helsetilbudet i hjemlandet var begrenset, og hun manglet nettverk som kunne ta vare på henne ved retur. Tillatelsen ble begrenset fordi klageren ikke hadde dokumentert sin identitet.

Nemnda mente at ekteskapet ikke var et omgåelsesekteskap. Klageren fikk dermed familiegjenforening med ektefellen. UDIs manglende vurdering i vedtaket av "kan-skjønnet" var en saksbehandlingsfeil.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin norske ektefelle. Ektefellene har begge bakgrunn fra Kosovo. Referanepersonen er under 24 år og ekteskapet var ikke åpenbart inngått frivillig.

Klageren ble nektet familieinnvandring fordi det var grunn til å frykte at hun vil bli utsatt for seksuelle overgrep fra mors ektefelle hvis hun får oppholdstillatelse i Norge.

UNE omgjorde UDIs avslag på permanent oppholdstillatelse fordi UNE mente at særlige grunner tilsa at det kunne gjøres unntak fra kravet til at klageren må ha forsørget seg selv.