Søk i praksisbasen

Klageren fikk innvilget beskyttelse i Norge i 1 år fordi nemnda mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet. Avgjørende for nemnda var den senere utviklingen i Eritrea og Etiopia.

Det var ikke dokumentert at referansepersonen hadde utøvd EØS-rettighetene i utlandet. Klageren oppfylte derfor ikke vilkårene for å få oppholdskort som medfølgende familiemedlem.

Klageren ble dømt til fengsel for flere overtredelser av vegtrafikkloven i 2020/2021. Han ble ansett som en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn, og hensynet til offentlig orden tilsa at han ble utvist. UNE mente at utvisning ikke var uforholdsmessig. Innreiseforbudet ble satt til to år.

Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende fordi han ikke hadde sannsynliggjort at det var økonomisk grunnlag for driften.

Klageren fikk ikke midlertidig oppholdstillatelse for å arbeide som snekker fordi han ikke hadde kvalifikasjoner som faglært arbeidstaker.

Klageren fikk ikke midlertidig oppholdstillatelse fordi han ikke hadde dokumentert at han hadde fullført en fagutdanning som kokk. Han hadde heller ikke tilstrekkelig lang erfaring fra praktisk arbeid i kombinasjon med opplæring som tilsa at han kunne anses å ha spesielle kvalifikasjoner for å arbeide som kokk.

Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet til norske myndigheter og fortiet at hun hadde fått oppholdstillatelse med en annen identitet. Nemnda kom til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for lang botid og relativt god integrering i Norge. Nemnda vurderte også om det var gyldig forfall i saken som tilsa at nemndmøtet bør utsettes på nytt.

Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse som faglært fordi utdanningen hans som håndverker ikke var av tilstrekkelig varighet. Han hadde heller ikke dokumentert tilstrekkelig praktisk arbeidserfaring til at han kunne anses å ha spesielle kvalifikasjoner som kunne veie opp for manglende formelle kvalifikasjoner.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse fordi det ikke var nødvendig med faglært kompetanse for stillingen hun var tilbudt.

Klageren fikk fortsatt ikke oppholdstillatelse i Norge. UNE mente han ikke hadde et beskyttelsesbehov og ikke risikerte alvorlige reaksjoner ved retur til hjemlandet. Han hadde barn i Norge, men UNE mente det ikke forelå sterke menneskelige hensyn som kunne begrunne opphold på humanitært grunnlag.