Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke reisebevis fordi UNE mente det var tvil om hans identitet.

Klageren fikk ikke norsk utlendingspass, fordi hun ikke la frem dokumentasjon på at hun forgjeves hadde søkt om pass fra den iranske ambassaden i Norge. UNE mente derfor at klageren selv hadde ansvaret for at hun ikke fikk hjemlandets pass.

Klageren ble utvist med varig innreiseforbud fordi han var ilagt fengselsstraff for brudd på tidligere ilagt innreiseforbud.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi det var sannsynlig at hovedformålet med ekteskapsinngåelsen var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtreden at tillatelse ble nektet.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi retur til hjemlandet ikke innebar risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep.

En kvinne fikk ikke familieinnvandring med en over 25 år eldre norsk ektefelle. Ekteskapet var et omgåelsesekteskap som heller ikke var ment å ha realitet.

Klageren ble nektet reisebevis fordi han ikke hadde sannsynliggjort sin identitet. Klageren hadde benyttet flere identiteter og brukt et falskt dokument i møte med norske myndigheter. Det senere fremlagte passet hadde ikke nødvendig pålitelighet til å avklare hans identitet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å arbeide som tømrer i Norge, fordi han ikke hadde lagt frem dokumentasjon på at han var faglært eller hadde spesielle kvalifikasjoner etter utlendingsreglene.

Klageren søkte om fornyelse av reisedokument. UDI avslo fordi de mente at klageren ikke fylte de alminnelige vilkårene for å få utlendingspass og at det heller ikke forelå særlige grunner etter utlendingsforskriften.

Klageren fikk ikke ny oppholdstillatelse for å studere i Norge fordi han hadde vært betydelig forsinket i sitt tidligere utdanningsløp.