Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi det ikke var nødvendig med faglært kompetanse for den stillingen han var tilbudt.

Klageren fikk ikke oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger fordi slektskapet mellom klageren og referansepersonen ikke var dokumentert. Det var heller ikke dokumentert at klageren hadde blitt forsørget av referansepersonen i hjemlandet, og at klageren hadde et reelt forsørgerbehov fremover i tid.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært fordi lønnen han var tilbudt, ikke var høy nok.

Klagerens søknad om familieinnvandring ble avslått på formelt grunnlag fordi hun ikke hadde søkt på riktig måte. Klageren hadde ikke kompetanse som faglært og oppfylte ingen av unntakene for å kunne søke fra Norge. Klageren måtte reise ut av Norge og kunne søke tillatelse på nytt fra hjemlandet. Vilkårene for å få oppholdstillatelse for familieinnvandring ble derfor ikke vurdert.

Klageren ba UNE omgjøre avslaget. Han mente han måtte få oppholdstillatelse på humanitært grunnlag av hensyn til barna og faren for at de ville bli splittet ved et avslag. UNE mente familien hadde flere muligheter og at det ikke var sterke menneskelige hensyn i saken.

Klageren fikk ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Nemnda la til grunn at han hadde konvertert, men at det ikke var risiko for forfølgelse ved retur til Iran.

Klageren og familien fikk oppholdstillatelse fordi de hadde barn med sterk tilknytning til Norge. UNE mente at det derfor forelå sterke menneskelige hensyn i saken.

Klageren fikk ikke fornyet sitt utlendingspass fordi hun nå kunne få pass fra hjemlandets myndigheter. Hensynet til at klageren var et barn veide ikke tyngre enn lovens utgangspunkt om at det må søkes om reisedokument fra hjemlandet.

Klageren fikk ikke reisebevis for flyktninger fordi UNE mente at hennes identitet ikke var sannsynliggjort.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som sesongarbeider fordi det ikke var sannsynliggjort at han ville returnere til hjemlandet ved tillatelsens utløp