Søk i praksisbasen

Klageren ble utvist med 5 års innreiseforbud og innmelding i Schengen informasjonssystem (SIS). UNE mente at klageren forsettlig eller grovt uaktsomt hadde gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i forbindelse med søknad om familieinnvandring. Søknaden var avslått etter § 40 fjerde ledd (omgåelsesekteskap).

Klageren fikk reisebevis for flyktninger, fordi han hadde sannsynliggjort sin oppgitte identitet.

En mor fikk ikke tillatelse til foreldrebesøk med voksent barn i Norge. Returforutsetningene var ikke sterke nok til at det var sannsynlig at hun ville forlate Norge og Schengen-området når tillatelsen utløper.

Klageren fikk ikke utlendingspass for enkeltreise. At hun skulle delta i minnestund og bryllup var ikke "særlige grunner" som tilsa at hun skulle få utstedt utlendingspass for enkeltreise til Etiopia.

Klageren fikk ikke fornyet sitt utlendingspass fordi UNE mente hun nå, ved sin far, kunne søke om hjemlandets reisedokument.

Klageren ble innvilget statsborgerskap. UNE mente klagerens svekkede troverdighet i forbindelse med sitt beskyttelsesgrunnlag og reiserute ikke påvirket ID-vurderingen.

Klagerens midlertidige arbeidstillatelse som faglært ble ikke fornyet fordi arbeidstilbudet ikke var reelt.

Klageren fikk familieinnvandring med ektefelle i Norge. Nemnda mente at det ikke var grunnlag for å avslå på 24-årskravet fordi ekteskapet var åpenbart frivillig.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse fordi han ikke hadde dokumentert at han var faglært. Det var heller ikke nødvendig med faglært kompetanse for stillingen hans.

Klageren fikk avslag på søknad om varig oppholdsrett fordi hun ikke hadde hatt et tilstrekkelig langt sammenhengende opphold som familiemedlem til en EØS borger. Hun hadde heller ikke bevart oppholdsretten etter skilsmissen fra EØS borgeren. UNE la vekt på EU-domstolens uttalelser i C-218/ Kuldip Singh.