I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
En mor fikk ikke familieinnvandring med voksent barn i Norge fordi hun har barn igjen i hjemlandet. For å se bort fra slektninger som bor utenfor hjemlandet, må slektningene etter UNEs praksis ha oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent opphold i dette landet. Klagerens fysiske helseproblemer var ikke alvorlige nok til at det ga grunnlag for tillatelse og uansett fikk innvandringsregulerende hensyn avgjørende vekt.
Tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse på bakgrunn av at klageren da hun søkte om familieinnvandring fortiet at hun tidligere hadde søkt og fått avslag på beskyttelse under en annen identitet. Hun hadde også fortiet at hun var utvist med et på søknadstidspunktet fortsatt gjeldende innreiseforbund.
Klageren ble utvist med varig innreiseforbud fordi han var utelukket fra retten til flyktningstatus. Han hadde gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse før han fikk adgang til Norge som flyktning.
Klageren fikk ikke fornyet reisebevis fordi han hadde mistet sitt tidligere reisebevis og ikke gitt en troverdig forklaring på hvorfor det hadde skjedd.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi klagerens asylforklaring ikke er troverdig. UNE mente at det derfor ikke er risiko for forfølgelse eller andre alvorlig overgrep ved en retur til hjemlandet. UNE menet at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket. UNE vurderte hensynet til barnets beste, men kom etter en helhetlig vurdering til at oppholdstillatelse ikke gis.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med far fordi han ikke var igjen i hjemlandet uten foreldre. Moren bodde fortsatt i hjemlandet. Det hadde ikke betydning at moren hadde helseproblemer fordi vilkåret er objektivt. Klagerens egne helseproblemer tilsa heller ikke at klageren var helt avhengig av personlig hjelp fra faren i Norge.
Klageren fikk ikke norsk utlendingspass, fordi hun ikke la frem dokumentasjon på at hun forgjeves hadde søkt om pass fra den iranske ambassaden i Norge. UNE mente derfor at klageren selv hadde ansvaret for at hun ikke fikk hjemlandets pass.
Klager som var utvist med fem års innreiseforbud på bakgrunn av uriktige opplysninger om identitet og asylgrunnlag, søkte om opphevelse av innreiseforbudet. Klageren var nå omfattet av EØS -regelverket. UNEs enstemmige nemnd mente at vilkårene for å utvise klageren etter EØS-reglene var oppfylt.
