Søk i praksisbasen

Klagerens midlertidige arbeidstillatelse som faglært ble ikke fornyet fordi arbeidstilbudet ikke var reelt.

Saken gjaldt spørsmål om ekteskapet mellom en mann fra Sri Lanka og ektefellen i Norge ble inngått med det hovedsakelige formål at mannen skulle få opphold i Norge (omgåelsesekteskap). UNE mente at det var et omgåelsesekteskap og at adgangen til å avslå tillatelse burde benyttes.

Klageren ble utvist med 5 års innreiseforbud og innmelding i Schengen informasjonssystem (SIS). UNE mente at klageren forsettlig eller grovt uaktsomt hadde gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i forbindelse med søknad om familieinnvandring. Søknaden var avslått etter § 40 fjerde ledd (omgåelsesekteskap).

En mor fikk ikke tillatelse til foreldrebesøk med voksent barn i Norge. Returforutsetningene var ikke sterke nok til at det var sannsynlig at hun ville forlate Norge og Schengen-området når tillatelsen utløper.

Klageren fikk reisebevis for flyktninger, fordi han hadde sannsynliggjort sin oppgitte identitet.

Klageren ble innvilget statsborgerskap. UNE mente klagerens svekkede troverdighet i forbindelse med sitt beskyttelsesgrunnlag og reiserute ikke påvirket ID-vurderingen.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse til å arbeide i Norge fordi hun var permittert fra jobben sin og dermed ikke hadde et aktuelt arbeidstilbud.

Klageren søkte ikke om familieinnvandring på riktig måte og fikk derfor formelt avslag. Hun søkte fra en norsk ambassade i et land der hun ikke hadde hatt oppholdstillatelse de siste seks månedene før søknadstidspunktet. Det var heller ikke grunn til å gjøre unntak fordi ektefellen mente at han ble feilinformert av UDI om at klageren som var asylsøker kunne søke.

Klageren fikk avslag på søknad om varig oppholdsrett fordi hun ikke hadde hatt et tilstrekkelig langt sammenhengende opphold som familiemedlem til en EØS borger. Hun hadde heller ikke bevart oppholdsretten etter skilsmissen fra EØS borgeren. UNE la vekt på EU-domstolens uttalelser i C-218/ Kuldip Singh.

Klageren fikk familieinnvandring med ektefelle i Norge. Nemnda mente at det ikke var grunnlag for å avslå på 24-årskravet fordi ekteskapet var åpenbart frivillig.