Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke fornyet sitt utlendingspass fordi UNE mente hun nå kunne få hjemlandets reisedokument.

Klageren fikk avslag på søknad om permanent oppholdstillatelse fordi hun ikke hadde bestått avsluttende prøve i samfunnskunnskap. Da hun sendte inn dokumentasjon på at hun hadde bestått prøven etter at UNE hadde fattet vedtak i saken, avslo UNE å omgjøre vedtaket. UNE mente at klageren måtte søke på nytt.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin søster i Norge fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. Hans helseproblemer og usikre situasjon som flyktning i et tredjeland var ikke nok til å gjøre unntak fra underholdskravet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som au pair fordi hennes formål med oppholdet i Norge ikke var kulturutveksling. Hun skulle bo hos en vertsfamilie i nærheten av sine egne familiemedlemmer.

UNE tilbakekalte oppholdstillatelsene til klageren og hennes to barn fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger da hun søkte om beskyttelse i Norge. UNE ga ikke nye oppholdstillatelser til familien.

Klagen på UDIs avslag på søknad om oppholdstillatelse i Norge i familiegjenforeningsøyemed ble ikke tatt til følge fordi UNE vurderte at det var sannsynlighetsovervekt for at hovedformålet med inngåelsen av ekteskapet var å skaffe klageren oppholdstillatelse i Norge.

Klageren fikk opphold på humanitært grunnlag fordi UNE mente det forelå sterke menneskelige hensyn og at det ikke var avgjørende innvandringsregulerende hensyn. Avgjørende for utfallet av saken var nye opplysninger om klagerens helsetilstand. Tillatelsen ble begrenset fordi klageren ikke har lagt fram tilfredsstillende dokumentasjon på sin identitet.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med far fordi han ikke var igjen i hjemlandet uten foreldre. Moren bodde fortsatt i hjemlandet. Det hadde ikke betydning at moren hadde helseproblemer fordi vilkåret er objektivt. Klagerens egne helseproblemer tilsa heller ikke at klageren var helt avhengig av personlig hjelp fra faren i Norge.

Klager som var utvist med fem års innreiseforbud på bakgrunn av uriktige opplysninger om identitet og asylgrunnlag, søkte om opphevelse av innreiseforbudet. Klageren var nå omfattet av EØS -regelverket. UNEs enstemmige nemnd mente at vilkårene for å utvise klageren etter EØS-reglene var oppfylt.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi UNE mente det var sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var et omgåelsesekteskap og at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet var å skaffe klageren oppholdstillatelse i Norge.