Søk i praksisbasen

Temaet som ble belyst var anvendelse av Dublin II–forordningen overfor enslige mindreårige asylsøkere.

Temaet som ble belyst var anvendelse av Dublin II–forordningen overfor enslige mindreårige asylsøkere.

Klageren var uenig i begrensningene i tillatelsen han fikk. UNE mente at han var vernet mot retur, men ikke hadde rett til opphold som flyktning fordi han var utelukket fra denne rettigheten. Det var ikke grunn til å fjerne begrensningene.

Klageren og barna fikk ikke beskyttelse i Norge fordi UNE ikke trodde på klagerens forklaring om at hun hadde flyktet fra et tvangsekteskap.

Klageren ba om omgjøring av tidligere vedtak i sak der UNE mente at hans forklaring om hendelser i hjemlandet ikke var troverdig. Hovedbegrunnelsen fra klageren nå var politisk aktivitet i Norge. UNE endret ikke vedtaket fordi hans forklaring dels ikke ble vurdert som troverdig, dels ikke viste en synlighet som tilsa at han ville være i myndighetenes søkelys eller risikere forfølgelse ved retur.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse fordi han reiste inn i Norge med hensikt om å oppholde seg her i mer enn 90 dager uten at han først fikk oppholdstillatelse.

Klageren fikk fornyet studietillatelse fordi han nå viste at han kunne forsørge seg selv gjennom hele studieåret.

Klageren søkte oppholdstillatelse for å arbeide som billakkerer. UNE avslo fordi han ikke hadde dokumentert kompetanse som faglært arbeidstaker.

Klageren søkte oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag fordi hun hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet med sin tidligere ektefelle. UNE la klagerens forklaring til grunn, men mente hun ikke hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet ut i fra slik dette begrepet skal forstås etter utlendingsloven.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi han tilhørte Jehovas Vitner. Nemnda mente han ikke ville praktisere sin religiøse tro på en måte som gjorde at han ville risikere forfølgelse.