Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke utlendingspass fordi UNE mente hun kunne skaffe pass fra hjemlandet. Klageren hadde fått avslag på søknad om pass fra afghanske myndigheter fordi hun ikke fremla tazkera, et dokument som UNE mente var innenfor hennes kontroll å skaffe.

UNE tilbakekalte klagerens EØS-oppholdskort fordi klageren ikke hadde hatt oppholdsrett i Norge på flere år. Han ble også bortvist fra Norge.

UNE omgjorde UDIs avslag og ga klageren oppholdstillatelse med flyktningstatus fordi UNE mente at klageren risikerte forfølgelse ved retur til Russland

Klageren søkte om oppholdstillatelse for å arbeide som elektriker. Han fikk avslag fordi han ikke hadde autorisasjon for å arbeide som elektriker i Norge.

Klageren søkte om oppholdstillatelse som student. Søknaden ble avslått fordi UNE ikke trodde at studiene var hovedformålet med oppholdet.

Klageren fikk permanent oppholdstillatelse. Vilkåret om selvforsørgelse var ikke oppfylt på søknadstidspunktet eller vedtakstidspunktet, men det var nok at hun oppfylte vilkåret i en periode på 12 måneder imellom disse tidspunktene.

UNE omgjorde UDIs avslag på søknad om familieinnvandring. Etter en konkret vurdering mente UNE at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at det hovedsakelige formålet med ekteskapet var at klageren skulle få opphold i Norge (omgåelsesekteskap). UNE la blant annet vekt på etterfølgende forhold som kastet lys på situasjonen på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi han ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Det ble heller ikke gjort unntak fra underholdskravet fordi søknaden ikke var fremmet innen ettårsfristen.

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt avslag, fordi hans politiske aktivitet var omfattende og kjent for hjemlandets myndigheter, og fordi han ville ønsket endring i hjemlandet gjennom bruk av væpnet makt. UNE endret ikke sin vurdering. UNE mente at klageren ikke hadde utøvd en politisk aktivitet som tilsa at han kunne risikere alvorlige reaksjoner ved retur til hjemlandet.

I saker der en flyktning er ilagt straff og vurderes utvist, skal det foretas en nåtidsvurdering av klagerens beskyttelsesbehov. Stornemndas flertall mente at det ikke var nødvendig å vudere om endringene i situasjonen i klagerens hjemland var vesentlige og stabile.