Søk i praksisbasen

Klagerne fikk oppholdstillatelse på humanitært grunnlag fordi barna i familien hadde vært lenge i Norge. Tillatelsen ble begrenset fordi klagerne ikke hadde dokumentert sin identitet.

Klagerens midlertidige tillatelse på humanitært grunnlag ble tilbakekalt fordi han har gitt uriktige opplysninger om sin identitet, herunder alder, familienettverk og oppvekst.

Klageren fikk ikke utlendingspass fordi UNE mente han kunne få pass fra hjemlandet. Det var dessuten grunn til å nekte ham utlendingspass fordi det var tvil om hans identitet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som student fordi det ikke var sannsynliggjort at hans formål med oppholdet var utdanning.

Klageren fikk ikke visum for å besøke sin ektefelle i Norge fordi velferdsgrunnene i saken ikke var tilstrekkelig tungtveiende til å veie opp for hennes svake returforutsetninger.

Klageren fikk ikke innvilget søknaden om norsk statsborgerskap fordi hun ikke hadde bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk.

Klagerens statsborgerskap ble tilbakekalt og hun ble utvist med to års innreiseforbud fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet.

Klageren fikk avslag på søknaden om statsborgerskap fordi hun ikke var bosatt i Norge på vedtakstidspunktet.

Klageren søkte om beskyttelse i Norge fordi han hadde konvertert til kristendommen. Han fikk avslag på søknaden fordi UNE mente forklaringen hans ikke var troverdig. Det var heller ikke var farlig for ham å reise tilbake til hjemlandet.

Klageren var straffedømt i Norge for narkotikakriminalitet. Han ble ansett som en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn, og hensynet til offentlig orden tilsa at han ble utvist. UNE mente at utvisning ikke var uforholdsmessig overfor ham eller hans familie. Innreiseforbudet ble gjort varig.