Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med sin voksne sønn i Norge fordi hun ikke var uten slektninger i nedstigende linje i hjemlandet. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi utdannelsen hennes ikke var nødvendig for stillingen hun var tilbudt.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse som faglært fordi stillingen han var tilbudt ikke krevde at arbeidstakeren hadde kvalifikasjoner som faglært.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen fordi hennes identitet ikke var dokumentert eller sannsynliggjort. Klageren hadde ikke fremlagt pass fra hjemlandet. Klageren hadde fremlagt en fødselsattest som fremsto som forfalsket.

Klageren kunne ikke søke om oppholdstillatelse fra Norge fordi hun ikke hadde lovlig opphold på søknadstidspunktet (formelt avslag). En søknad som fremmes fra Norge regnes ikke som levert før søkeren har møtt personlig hos politiet. Praktiske årsaker ved å vente med å bestille time hos politiet var ikke en sterk rimelighetsgrunn til å behandle søknaden.

Nemnda vurderte om det kunne gjøres unntak fra kravet om selvforsørgelse fordi klageren hadde et sykt barn med stort pleiebehov. Nemnda kom til at det ikke kunne gjøres unntak på grunn av "særlige grunner". Klageren kunne på sikt oppfylle kravet om selvforsørgelse.

Klageren søkte om varig oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger. Han fikk avslag fordi det ikke var dokumentert at referansepersonen hadde hatt sammenhengende lovlig opphold i Norge i fem år. I tillegg manglet klageren sykeforsikring.

Klagerens oppholdstillatelse ble tilbakekalt fordi hun mot bedre vitende hadde gitt uriktige opplysninger om sin sivilstatus og disse opplysningene hadde hatt vesentlig betydning for vedtaket.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som sesongarbeider fordi UNE mente arbeidet hun var tilbudt ikke var sesongbasert virksomhet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med ektefellen i Norge, fordi kravet til forsørgelse (underhold) ikke var oppfylt. Referansepersonen drev eget enkeltpersonforetak, men det var ikke innrapportert inntekt til Skatteetaten. Det var heller ikke innsendt dokumentasjon på inntekt.