Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å arbeide som assistent ved et norsk sykehus fordi det ikke var nødvendig med faglært kompetanse for stillingen.

UNE la til grunn at klagerens hovedhensikt med å inngå relasjonen til referansepersonen var å få oppholdsrett etter EØS-reglene. UNE vektla blant annet klagerens manglende kunnskap om referansen.

Klagerens søkte i 2017 om å gjenerverve sitt norske statsborgerskap. Etter en konkret vurdering mente UNE at det var riktig at klageren fikk tilbake sitt norske statsborgerskap etter statsborgerloven § 22a, selv om han hadde fremmet søknad, og ikke melding om statsborgerskap.

En ung afghaner fikk innvilget oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn. Tillatelsen ble gitt med tidsbegrensning fordi det var tvil om hans identitet. Klageren var uenig i aldersvurderingen og mente at han skulle få beskyttelse, men UNE endret ikke UDIs vedtak.

Klageren fikk ikke lenger familieinnvandring med en forelder i Norge. Barnets mor hadde ikke oppholdstillatelse lenger. Barnets tilknytning til Norge var opparbeidet gjennom oppholdstid i omtrent fem og et halvt år, men oppholdet var av midlertidig karakter og ga ikke grunnlag for tillatelse.

Afghansk kvinne fikk ikke beskyttelse etter flere år i Norge og Europa. UNE mente at hun ikke var skilt og dermed ikke uten et trygt nettverk å returnere til i hjemlandet.

Afghansk kvinne med klage over tidsbegrenset tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. UNE opprettholdt begrensningen på grunn av fortsatt ID-tvil.

Avslag på søknad om varig oppholdsrett fordi klageren ikke hadde dokumentert å ha hatt et lovlig sammenhengende opphold som EØS-borger i Norge i fem år. Det var ikke tilstrekkelig at klageren hadde vært i et arbeidsforhold, ettersom hun i en perioden på halvannet år i løpet av de siste fem årene ikke faktisk hadde jobbet eller hatt inntekt.

Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi han ikke oppfylte vilkårene for permanent oppholdstillatelse på UNEs vedtakstidspunkt.

Klageren fikk norsk utlendingspass fordi "særlige grunner" tilsa det, jf. utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd. UNE viste til at klageren i praksis ikke kunne få pass fra hjemlandet fordi hun var under barnevernets omsorg.