Søk i praksisbasen

Nemnda mente at klageren ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet som følge av at han var bekvemmelighetskonvertitt.

Klageren fulgte ikke riktig fremgangsmåte for å søke om oppholdstillatelse som student i Norge. UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klageren derfor måtte få søke oppholdstillatelse fra Norge. Klageren hadde fått uklar informasjon fra UDI og hadde derfor en berettiget forventning om at søknaden ville bli behandlet. Søknaden ble returnert til UDI for realitetsbehandling.

UNE omgjorde UDIs avslag. UNE gjorde unntak fra underholdskravet fordi det forelå særlig sterke menneskelige hensyn og viste til felles barn som var norske statsborgere og et "langvarig og etablert familieliv", se instruks GI-08/2012.

Klageren søkte ikke om oppholdstillatelse for familieinnvandring på riktig måte. Hun hadde ikke lovlig opphold i Norge på søknadstidspunktet. UNE mente etter en samlet vurdering at det var sterke rimelighetsgrunner som tilsa at søknaden likevel burde tas til behandling.

UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klagerens søknad om familieinnvandring måtte behandles selv om han ikke hadde søkt fra riktig sted. Søknaden ble returnert til UDI for realitetsbehandling.

Klageren fikk oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi han kunne dokumentere at han hadde spesielle kvalifikasjoner.

Klageren fikk fornyet sin studietillatelse. I motsetning til UDI mente UNE at han hadde tilfredsstillende fremgang i studiene.

Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse fordi ekteskapet ble ansett å være inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge. Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").

Mor og barn fikk ikke familieinnvandring med ektefelle/far i Norge fordi han fikk avslag på søknad om arbeidstillatelse. Barnas tilknytning til Norge gjennom botid på 4 år og 4 måneder og skolegang fikk ikke avgjørende vekt i vurderingen etter utlendingsloven § 38. Familiens tidligere tillatelser ga ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse og de kunne ikke hatt en forventning om å fortsette å bo i Norge.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sønn under 18 år fordi sønnen ikke hadde tillatelse etter regler om beskyttelse. Opplysninger om vanskelige levevilkår i Afghanistan og sønnens psykiske helseproblemer og bekymring for familien er forhold som gjelder i mange saker. Slike forhold kan derfor som hovedregel ikke gi grunnlag for oppholdstillatelse i Norge.