Søk i praksisbasen

Klagerens søknad om familieinnvandring ble avslått på formelt grunnlag fordi hun ikke hadde søkt på riktig måte. Klageren hadde ikke kompetanse som faglært og oppfylte ingen av unntakene for å kunne søke fra Norge. Klageren måtte reise ut av Norge og kunne søke tillatelse på nytt fra hjemlandet. Vilkårene for å få oppholdstillatelse for familieinnvandring ble derfor ikke vurdert.

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi nemnda mente at hun som afghansk kvinne ville risikere forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk ikke visum til Norge for å delta i et utvekslingsprogram for studenter. UNE mente at hun skulle arbeide i Norge, og hun måtte ha oppholdstillatelse for å gjøre det.

Klageren fikk ikke fornyet arbeidstillatelse fordi det ikke var sannsynlig at arbeidstilbudet var reelt. I tidligere perioder med tillatelse hadde han ikke arbeidet så mye som det sto i arbeidsavtalen.

Klageren ble utvist med fem års innreiseforbud fordi han hadde gitt uriktige opplysninger i forbindelse med søknad om beskyttelse.

Klageren fikk ikke fornyet studietillatelse fordi studiet ikke var en videreføring av tidligere studier. Hun ønsket å forbedre karakterer. Familien kunne reise samle til hjemlandet.

Klageren ba UNE omgjøre avslaget på asylsøknaden. Hun kom med nye opplysninger om at hun hadde opplevd seksuelle overgrep. UNE trodde på deler av forklaringen, men mente det ikke var risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk ikke permanent oppholdstillatelse fordi hun ikke hadde forsørget seg selv det siste året.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med norsk ektefelle. Ektefellen var registrert som separert, men ikke skilt fra sin tidligere ektefelle i Norge på tidspunktet han inngikk ekteskap med klageren. Ekteskapet ble derfor ikke anerkjent i Norge.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å komme til Norge og gifte seg med sin forlovede, fordi forloveden opplyste at forholdet var over og at hun ikke lenger ønsket at klageren skulle komme til Norge.