Søk i praksisbasen

Klageren fikk tilbakekalt deler av oppholdstillatelsen fordi han ikke hadde hatt samvær med sine barn av det omfanget som var forutsatt i tillatelsen.

Klageren fikk familieinnvandring med ektefelle i Norge. Det var åpenbart at ekteskapet var inngått frivillig og det var derfor grunn til å gjøre unntak fra kravet om at begge ektefeller må ha fylt 24 år.

Klageren sendte inn ny dokumentasjon på sin politiske aktivitet og konvertering til kristendommen, men UNE omgjorde ikke sitt tidligere asylavslag.

Klageren fikk formelt avslag på søknad om oppholdstillatelse for sesongbasert arbeid fordi han ikke hadde fulgt riktig fremgangsmåte for å søke. Søknaden var ikke fremsatt verken av klageren selv eller hans arbeidsgiver. Det var heller ikke sterke rimelighetsgrunner som tilsa at det kunne gjøres unntak fra hovedreglene om fremgangsmåte.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med norsk ektefelle. Det var ikke dokumentert at ektefellen var registrert som skilt fra sin tidligere ektefelle i Eritrea.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin norske samboer fordi de ikke hadde bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidssøker, fordi hun på søknadstidspunktet ikke hadde tillatelse som student, forsker eller som faglært arbeidstaker innen forskning. UNE vurderte ikke de øvrige vilkårene for tillatelse.

Klageren hadde dobbelt statsborgerskap, men mistet det norske da hun fylte 22 år fordi hun ikke hadde bodd lenge nok i Norge eller Norden. Hun fikk ikke sitt norske statsborgerskap tilbake fordi hun ikke var omfattet av vilkårene for gjenerverv.

Klageren fikk avslag på søknaden om å beholde sitt norske statsborgerskap etter fylte 22 år fordi hun ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til Norge.

Klageren søkte om permanent oppholdstillatelse, men oppfylte ikke kravet om selvforsørgelse. UNE mente det ikke forelå særlige grunner for å unnta klageren fra dette kravet.