Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å studere i Norge, fordi UNE mente det ikke var sannsynlig at hun ville returnere til hjemlandet etter endte studier.

Klageren fikk ikke fornyet sitt utlendingspass og ble henvist til å kontakte hjemlandets myndigheter. Klageren hadde mulighet til å skaffe seg hjemlandets pass og fikk pass for enkeltreise i UDIs tidligere vedtak for å gjøre nettopp det. Klageren benyttet seg ikke av denne muligheten. Det var heller ikke særlige grunner som tilsa at klageren kunne få utlendingspass.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse som faglært arbeidstaker fordi UNE mente at det ikke var sannsynliggjort at hoveddelen av arbeidet krevde kompetanse som faglært.

Klageren fikk avslag på søknaden om arbeidstillatelse som faglært arbeidstaker fordi den aktuelle jobben ikke krevde faglært kompetanse.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring til Norge fordi det ikke var sannsynliggjort at hun var gift med referansepersonen.

Klageren fikk tilbakekalt deler av oppholdstillatelsen fordi han ikke hadde hatt samvær med sine barn av det omfanget som var forutsatt i tillatelsen.

Klageren fikk søknaden om familieinnvandring avslått på formelt grunnlag fordi han ikke hadde lovlig opphold på søknadstidspunktet. Det forelå ikke sterke rimelighetsgrunner som gjorde at søknaden likevel burde vurderes.

Klageren sendte inn ny dokumentasjon på sin politiske aktivitet og konvertering til kristendommen, men UNE omgjorde ikke sitt tidligere asylavslag.

UNE opphevet UDIs utvisningsvedtak. Nemnda kom til at det var uforholdsmessig å utvise klageren på grunn av hans unge alder ved ankomst, på tross av at han var dømt for veldig alvorlig kriminalitet.

Klageren fikk ikke oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger. Det var ikke dokumentert at hans norske kone hadde utøvet EØS-rettigheter i det europeiske landet de flyttet til Norge fra.