Søk i praksisbasen

Klageren fikk opprinnelig innvilget beskyttelse i Norge, som enslig mindreårig asylsøker fra Afghanistan. Tillatelsen ble tilbakekalt da utlendingsmyndighetene oppdaget at klageren var pakistansk borger. Klageren ble også utvist.

UNE kalte tilbake klagerens midlertidige og permanente oppholdstillatelser fordi de bygget på uriktig grunnlag. Klageren hadde fått oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle, som senere fikk tilbakekalt sitt norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin nasjonalitet. UNE avslo også klagerens søknad om norsk statsborgerskap. Begge ektefellene fikk nye tillatelser på humanitært grunnlag.

UNE vurderte i stornemnd om utvisning av klageren var i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven, men kom til at det ikke var det.

Klageren fikk ikke oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger fordi slektskapet mellom klageren og referansepersonen ikke var dokumentert. Det var heller ikke dokumentert at klageren hadde blitt forsørget av referansepersonen i hjemlandet, og at klageren hadde et reelt forsørgerbehov fremover i tid.

Referansen (EØS-borgeren) hadde ikke hatt opphold i fem sammenhengende år som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende fordi hun hadde mottatt kontantstøtte og dagpenger etter frivillig oppsigelse. Klageren oppfylte derfor ikke vilkårene for varig oppholdsrett.

Klageren søkte ikke om familieinnvandring på riktig måte. Hun søkte oppholdstillatelse ved et politidistrikt i Norge mens hun var på besøk med schengenvisum. UNE mente det var sterke rimelighetsgrunner som tilsa at søknaden likevel burde tas til behandling. Klageren hadde fått feil informasjon fra politiet og hadde derfor hatt en berettiget forventning om at søknaden ville bli realitetsbehandlet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi det ikke var nødvendig med faglært kompetanse for den stillingen han var tilbudt.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært fordi lønnen han var tilbudt, ikke var høy nok.

Klageren fikk ikke tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse. UNE viste til at hverken regelverk eller praksis stiller noe krav om at et barn skal være under foreldrenes daglige omsorg ved fornyelse av en oppholdstillatelse i familieinnvandring med foreldrene. UNE mente at det fremstår som urimelig at norske myndigheter skal kreve at man ikke kan inngå ekteskap eller få en samboer etter at man har flyttet hjemmefra og begynt sitt voksenliv.

UNE omgjorde UDIs avgjørelse og innvilget klageren midlertidig opphold som student. UNE mente de planlagte studiene var en videreføring av hennes tidligere studier.