Søk i praksisbasen

UNE kom til at klageren ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til Norge. Han fylte derfor ikke vilkårene for å beholde sitt norske statsborgerskap ved fylte 22 år etter statsborgerloven § 24.

Klagerens norske statsborgerskap ble ikke tilbakekalt fordi hun ikke hadde handlet mot bedre vitende og tilbakekall ville være uforholdsmessig.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som sesongarbeider fordi UNE mente at det ikke var sannsynlig at han ville reise tilbake til hjemlandet når tillatelsens utløp.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi hun ikke hadde gyldig oppholdstillatelse da hun søkte om denne tillatelsen. At hun hadde lovlig opphold mens hun ventet på svar på en annen søknad, endret ikke UNEs vurdering.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som sesongarbeider fordi UNE mente det ikke var sannsynlig at han ville forlate Norge og Schengen ved tillatelsens utløp.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi det ikke var nødvendig med faglært kompetanse i hotell-jobben han var tilbudt.

Klageren fikk ikke søknaden om beskyttelse behandlet i Norge, fordi Frankrike var ansvarlig for asylsaken hans.

UNE omgjorde UDIs vedtak og ga klageren midlertidig oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. I motsetning til UDI mente UNE at klageren hadde faglært kompetanse som kokk, basert på hans praktiske arbeidserfaring.

Klageren fikk ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE vurderte ikke om klageren var en reell ateist, da han uansett ikke risikerte forfølgelse på grunn av sitt livssyn. Han stod heller ikke i fare for alvorlige reaksjoner fra militser på hjemstedet.

Klageren fikk ikke visum til Norge fordi UNE mente det var lite sannsynlig at han ville reise ut av Norge når visumet utløp.