Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke asylsøknaden behandlet i Norge. UNE mente han ville få en forsvarlig behandling av asylsøknaden sin ved retur til Polen.

Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi vedtakene var ugyldige. Ektefellen hadde gitt uriktige opplysninger da han søkte asyl, og derfor baserte alle familiens tillatelser seg på uriktig faktisk grunnlag.

Klageren ble unntatt fra kravet om selvforsørgelse fordi UNE mente at særlig grunner talte for det. Hun fikk permanent oppholdstillatelse.

Klageren var unntatt fra kravet om opplæring og prøve i norsk og samfunnskunnskap, og unntatt fra kravet om selvforsørgelse. Hun fikk derfor innvilget permanent oppholdstillatelse.

Klageren fikk ikke behandlet asylsøknaden sin i Norge. Det var det landet hvor han ulovlig hadde krysset grensen første gang, som var ansvarlig for å behandle søknaden.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse som faglært arbeidstaker fordi han ikke hadde dokumentert at han var faglært etter utlendingsreglene. Han hadde verken kompetanse gjennom utdanning eller tilstrekkelig yrkeserfaring til at han kunne anses å ha spesielle kvalifikasjoner.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse fordi det ikke var sannsynlig at arbeidstilbudet var reelt.

Klagerens søknad om familieinnvandring med en referanseperson i Norge ble avslått på formelt grunnlag, fordi referansepersonen hadde levert søknaden på klagerens vegne. UNE mente det ikke kunne gjøres unntak fra kravet om at søknaden må fremsettes ved en norsk utenriksstasjon i det landet søkeren oppholder seg.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse fordi det ikke forelå et konkret arbeidstilbud.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi jobben hun var tilbudt som pleieassistent, ikke krevde faglært kompetanse.