Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke visum til Norge for å delta i et utvekslingsprogram for studenter. UNE mente at hun skulle arbeide i Norge, og hun måtte ha oppholdstillatelse for å gjøre det.

Klageren fikk ikke visum for å besøke familie i Norge fordi UNE mente han ikke hadde dokumentert familierelasjonen.

Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning fordi UNE mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet som følge av sin politiske oppfatning. Internflukt til hovedstaden ville ikke være trygt, mente flertallet i nemnda, som mente at hans identitet nå var sannsynliggjort.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å studere fordi nye utdanningen ikke var en videreføring av det tidligere studiet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen, fordi ektefellen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra kravet, selv om ektefellen var syk.

Klageren fikk ikke visum til Norge fordi UNE mente det var usikkert om hun ville reise ut av Norge ved visumperiodens utløp. At hun ønsket å besøke barn og barnebarn i Norge var ikke en velferdsgrunn som kunne veie opp for hennes svake returforutsetninger. Hun hadde blant annet et oppholdskort fra Tyrkia som snart ville utløpe.

Klageren fikk ikke visum på grunn av lave returforutsetninger. De velferdsmessige hensynene var ikke tilstrekkelige tungtveiende.

Klageren fikk avslag på visum fordi han ikke hadde dokumentert et formål med reisen.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å gjenforenes med sine foreldre og søster i Norge fordi referansen ikke oppfylte underholdskravet.

Klagerens midlertidige oppholdstillatelser ble tilbakekalt, og klageren ble utvist med varig innreiseforbud. Årsaken var at han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og asylgrunnlag. De tidligere vedtakene var dermed gitt på feil faktisk grunnlag.