Søk i praksisbasen

Klageren hadde oppholdt seg ulovlig i Norge i over ett år. Han ble derfor utvist med to års innreiseforbud. UNE mente at dette ikke var uforholdsmessig ovenfor klageren. Han hadde heller ingen nær familie i Norge.

Klageren fikk oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi han kunne dokumentere at han hadde spesielle kvalifikasjoner.

Klageren søkte først beskyttelse som eritreer, men forklarte senere at hun var etiopisk. Hun fryktet retur som etnisk tigray og dessuten den generelle sikkerhetssituasjonen hjemme. Nemnda mente at hun ikke risikerte forfølgelse ved å vende tilbake til hjemlandet, og viste til landinformasjon om tigrayenes situasjon i Etiopia.

Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning fordi UNE mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet som følge av sin politiske oppfatning. Internflukt til hovedstaden ville ikke være trygt, mente flertallet i nemnda, som mente at hans identitet nå var sannsynliggjort.

Et mindreårig barn fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin far i Norge fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Moren fikk avslag på sin søknad samme dag. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdsvilkårene.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi hun ikke hadde dokumentert at hun var faglært etter utlendingsloven.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som student fordi UNE mente det ikke var sannsynlig at hun ville reise tilbake til hjemlandet ved tillatelsens utløp.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å gå på folkehøgskole. UNE mente det ikke var sannsynlig at hun ville returnere til hjemlandet ved oppholdstillatelsens slutt.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å være selvstendig næringsdrivende fordi det ikke var økonomisk grunnlag for driften av firmaet hun ville starte.

UNE kom til at klageren ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til Norge. Han fylte derfor ikke vilkårene for å beholde sitt norske statsborgerskap ved fylte 22 år etter statsborgerloven § 24.