Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin stefar / mor i Norge fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fra kravet til forsørgelse (underhold). Barnet hadde omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke unntak for kravet til fremtidig inntekt.

Klageren ba UNE vurdere beskyttelsessaken hans på nytt fordi han var etnisk oromo. UNE mente fortsatt at hans etnisitet og politiske aktivitet, sammenholdt med aktuell landinformasjon, innebar at han ikke hadde et beskyttelsesbehov. Klagerens barn hadde nå fått permanent oppholdstillatelse, men UNE viste til at klageren var utvist og kunne derfor ikke vurdere opphold på humanitært grunnlag. UNE oppfordret klageren til å sende inn en omgjøringsanmodning i utvisningssaken.

Klageren fikk ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE vurderte ikke om klageren var en reell ateist, da han uansett ikke risikerte forfølgelse på grunn av sitt livssyn. Han stod heller ikke i fare for alvorlige reaksjoner fra militser på hjemstedet.

Klageren fikk oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen fordi kravet til forsørgelse var oppfylt.

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt tidligere avslag på hennes asylsøknad, og kom med nye opplysninger i saken. UNE mente fortsatt at asylforklaringen hennes ikke var troverdig, og endret ikke sin tidligere vurdering.

UNE omgjorde UDIs vedtak om utvisning. UNE mente at klageren ikke hadde gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i forbindelse med søknad om familiegjenforening med ektefelle i Norge. UNE mente at klageren i etterkant av tillatelsen var åpen om at formålet med ekteskapet i første rekke var å få en oppholdstillatelse. Disse opplysningene kunne derfor ikke danne grunnlag for utvisning.

Klageren ble utvist med fem års innreiseforbud. Klageren var straffet for grov narkotikakriminalitet og var også straffet tidligere. UNE mente at hensynet til offentlig orden tilsa at han skulle utvises, og at han utgjorde en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Vedtaket ble ikke ansett uforholdsmessig. Klageren har norske barn som han har felles foreldreansvar for og samvær med.

Klageren hadde fått oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap basert på opplysninger om at han var statsløs palestiner. Da han senere ble verifisert som jordansk borger, kalte UDI tilbake statsborgerskapet. UNE mente at det var uforholdsmessig å tilbakekalle tillatelsen. Nemnda la avgjørende vekt på at klagerens barn ikke fikk tilbakekalt sine statsborgerskap og var for små til å oppholde seg i Norge alene.

Utvist EØS-borger fikk avslag på søknad om opphevelse av innreiseforbudet og på søknad om kortvarige besøk. UNE mente at hensynet til offentlig orden og at klageren utgjør en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn tilsa at innreiseforbudet ikke ble opphevet. Vedtaket ble ikke ansett som uforholdsmessig overfor klageren eller hans familie. Klageren hadde ikke lenger foreldreansvar overfor barna, ikke samvær med dem eller rett til å vite hvor de oppholder seg.

Klageren fikk ikke oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger, fordi UNE mente hovedhensikten hans med å inngå ekteskapet var å få oppholdskort.