Søk i praksisbasen

UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klagerens søknad om familieinnvandring måtte behandles selv om han ikke hadde søkt fra riktig sted. Søknaden ble returnert til UDI for realitetsbehandling.

Klageren fikk oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi han kunne dokumentere at han hadde spesielle kvalifikasjoner.

Klageren fikk fornyet sin studietillatelse. I motsetning til UDI mente UNE at han hadde tilfredsstillende fremgang i studiene.

Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning fordi UNE mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet som følge av sin politiske oppfatning. Internflukt til hovedstaden ville ikke være trygt, mente flertallet i nemnda, som mente at hans identitet nå var sannsynliggjort.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin stefar / mor i Norge fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fra kravet til forsørgelse (underhold). Barnet hadde omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke unntak for kravet til fremtidig inntekt.

Klageren ba UNE vurdere beskyttelsessaken hans på nytt fordi han var etnisk oromo. UNE mente fortsatt at hans etnisitet og politiske aktivitet, sammenholdt med aktuell landinformasjon, innebar at han ikke hadde et beskyttelsesbehov. Klagerens barn hadde nå fått permanent oppholdstillatelse, men UNE viste til at klageren var utvist og kunne derfor ikke vurdere opphold på humanitært grunnlag. UNE oppfordret klageren til å sende inn en omgjøringsanmodning i utvisningssaken.

Et mindreårig barn fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin far i Norge fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Moren fikk avslag på sin søknad samme dag. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdsvilkårene.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi hun ikke hadde dokumentert at hun var faglært.

Klagerens søknad om familieinnvandring med en referanseperson i Norge ble avslått på formelt grunnlag, fordi referansepersonen hadde levert søknaden på klagerens vegne. UNE mente det ikke kunne gjøres unntak fra kravet om at søknaden må fremsettes ved en norsk utenriksstasjon i det landet søkeren oppholder seg.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi hun ikke hadde dokumentert at hun var faglært etter utlendingsloven.