I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Et mindreårig barn fikk ikke familieinnvandring med sin mor i Norge fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet. Barnet hadde en omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke unntak for kravet til fremtidig inntekt.
Klagerens oppholdstillatelser og flyktningstatus ble tilbakekalt fordi han hadde oppgitt uriktig identitet til norske myndigheter. Han hadde først søkt om Schengen-visum under en identitet, og deretter søkt om beskyttelse i en annen. Klageren ble også utvist med varig innreiseforbud.
Et mindreårig barn fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin far i Norge fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fra underholdskravet fordi barnet hadde omsorgsperson i hjemlandet. Det var heller ikke særlig sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at det ble gjort unntak fra underholdskravet.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin stefar / mor i Norge fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fra kravet til forsørgelse (underhold). Barnet hadde omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke unntak for kravet til fremtidig inntekt.
Klagerens søknad om beskyttelse ble ikke realitetsbehandlet i Norge. UNE mente at Sverige var ansvarlig for å vurdere søknaden hans, siden han først hadde søkt om og fått behandlet sin søknad om beskyttelse der. Det var ingen tilknytning til Norge eller særlige grunner i saken som tilsa at Norge likevel var ansvarlig. UNE viste til Dublin III-forordningen.
Klageren fikk ikke permanent oppholdstillatelse fordi hun ikke oppfylte kravet til selvforsørgelse. Hun hadde mottatt sosialstønad og hadde dessuten ikke hatt tilstrekkelig egen inntekt. At hennes barn hadde helseplager, gjorde ikke at hun kunne få unntak fra kravet.
Klageren hadde oppholdstillatelse i Norge for å leve sammen med ektefellen. Paret ble separert og flyttet fra hverandre, og deler av hans oppholdstillatelse ble derfor tilbakekalt. UNE tok utgangspunkt i forklaringen om flyttetidspunkt, ikke separasjonstidspunktet.
Klageren fikk oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. UNE mente at klagerens psykiske helsetilstand og manglede tilknytning til Afghanistan gjorde at han hadde svake forutsetninger for å etablere seg i landet.
