Søk i praksisbasen

Klageren ba UNE vurdere beskyttelsessaken hans på nytt fordi han var etnisk oromo. UNE mente fortsatt at hans etnisitet og politiske aktivitet, sammenholdt med aktuell landinformasjon, innebar at han ikke hadde et beskyttelsesbehov. Klagerens barn hadde nå fått permanent oppholdstillatelse, men UNE viste til at klageren var utvist og kunne derfor ikke vurdere opphold på humanitært grunnlag. UNE oppfordret klageren til å sende inn en omgjøringsanmodning i utvisningssaken.

Klagerens flyktningstatus og hans tidligere midlertidige og permanente oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi hans mor hadde gitt uriktige opplysninger. Klageren måtte likevel ikke forlate Norge fordi UDI hadde gitt en ny oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, med begrensninger. UNE opphevet ikke disse begrensningene.

Klageren fikk ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE vurderte ikke om klageren var en reell ateist, da han uansett ikke risikerte forfølgelse på grunn av sitt livssyn. Han stod heller ikke i fare for alvorlige reaksjoner fra militser på hjemstedet.

Klageren fikk oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen fordi kravet til forsørgelse var oppfylt.

UNE kom til at klageren ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til Norge. Han fylte derfor ikke vilkårene for å beholde sitt norske statsborgerskap ved fylte 22 år etter statsborgerloven § 24.

En kvinne ble utvist i to år fordi hun reiste inn til Norge med 7,4 gram marijuana og aksepterte et forelegg for brudd på straffeloven. UNE la ikke vekt på at narkotikaen var til eget bruk. Klageren ble også meldt inn i Schengen informasjonssystem (SIS) selv om hun hadde billetter til en konferanse i et annet Schengen-land.

Klageren fikk innvilget beskyttelse. Nemnda mente at situasjonen for kvinner i Afghanistan innebar at klageren risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse fordi han ikke hadde dokumentert at han hadde faglært kompetanse.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi stillingen han var tilbudt som bilselger ikke krevde faglært kompetanse.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse fordi det ikke var sannsynlig at arbeidstilbudet var reelt.