Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke visum for studiebesøk under koronapandemien fordi hun ble ansett som en trussel mot folkehelsen.

UNE omgjorde UDIs avslag på permanent oppholdstillatelse fordi UNE mente at særlige grunner tilsa at det kunne gjøres unntak fra kravet til at klageren må ha forsørget seg selv.

Klageren fikk ikke familieinnvandring fordi ektefellen i Norge ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Ektefellen var ikke registrert med aktivt arbeidsforhold eller annen inntekt.

Begrensningene i klagerens midlertidige oppholdstillatelse ble ikke opphevet da hun søkte om fornyet tillatelse. Det var fortsatt tvil om hennes identitet.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin norske ektefelle. Ektefellene har begge bakgrunn fra Kosovo. Referanepersonen er under 24 år og ekteskapet var ikke åpenbart inngått frivillig.

Nemnda omgjorde tidligere vedtak og klageren fikk familiegjenforening med ektefellen. Flertallet, nemndmedlemmene mente det ikke var et omgåelsesekteskap.

Nemnda mente at ekteskapet ikke var et omgåelsesekteskap. Klageren fikk dermed familiegjenforening med ektefellen. UDIs manglende vurdering i vedtaket av "kan-skjønnet" var en saksbehandlingsfeil.

Klageren fikk opphold på humanitært grunnlag fordi hun var psykisk syk, helsetilbudet i hjemlandet var begrenset, og hun manglet nettverk som kunne ta vare på henne ved retur. Tillatelsen ble begrenset fordi klageren ikke hadde dokumentert sin identitet.

Klageren ble nektet familieinnvandring fordi det var grunn til å frykte at hun vil bli utsatt for seksuelle overgrep fra mors ektefelle hvis hun får oppholdstillatelse i Norge.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi ekteskapet var inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). UNE avslo søknaden også fordi det var mest sannsynlig at ekteskapet var inngått mot en av partenes vilje.