Søk i praksisbasen

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt avslag, fordi hans politiske aktivitet var omfattende og kjent for hjemlandets myndigheter, og fordi han ville ønsket endring i hjemlandet gjennom bruk av væpnet makt. UNE endret ikke sin vurdering. UNE mente at klageren ikke hadde utøvd en politisk aktivitet som tilsa at han kunne risikere alvorlige reaksjoner ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin ektefelle i Norge fordi ekteskapet var inngått mot en av partenes vilje.

Klageren fikk avslag på søknad om oppholdskort etter EØS-regelverket fordi det var gått flere år siden referansepersonen hadde returnert fra et annet EØS land til Norge. Klagerens søknad om oppholdskort kunne derfor ikke anses som en naturlig forlengelse av referansens retur til Norge.

Klageren ble utvist med to års innreiseforbud fordi han hadde arbeidet ulovlig i Norge. Hans oppholdstillatelse i et annet EØS-land ga ham rett til å oppholde seg i Norge, men ikke til å arbeide her.

Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi han ikke oppfylte vilkåret om å være bosatt i Norge på vedtakstidspunktet. Det var ikke aktuelt å sette klagerens søknad på vent til han flyttet tilbake til Norge.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse fordi det ikke var nødvendig med faglært kompetanse for den stillingen han var tilbudt.

Klageren fikk avslag på fornyelse av studietillatelse fordi det nye studiet ikke kunne anses som en videreføring av tidligere utdanning, og klageren hadde vært vesentlig forsinket i sine tidligere studier.

Klageren søkte asyl og forklarte at han fryktet Taliban fordi han hadde arbeidet for regjeringsstyrkene og dermed støttet de amerikanske styrkene i landet. Han fryktet også forfølgelse på grunn av sin etnisitet som hazara. UNE mente det ikke var reell risiko for forfølgelse i hjemlandet, og avslo søknaden.

Klagernes midlertidige oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi de hadde gitt uriktige opplysninger om sin nasjonalitet da de kom til Norge. Fortielsen om annet statsborgerskap var av vesentlig betydning for vedtakene om å gi dem opphold i Norge.

Klageren og barnet fikk ikke beskyttelse i Norge. De risikerte ikke forfølgelse fordi klageren var praktiserende muslim eller fordi hennes ektefelle ble dømt for tilknytning til en forbudt islamistisk organisasjon.