I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren ble utvist med to års innreiseforbud fordi han hadde arbeidet ulovlig i Norge. Hans oppholdstillatelse i et annet EØS-land ga ham rett til å oppholde seg i Norge, men ikke til å arbeide her.
Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi han ikke oppfylte vilkåret om å være bosatt i Norge på vedtakstidspunktet. Det var ikke aktuelt å sette klagerens søknad på vent til han flyttet tilbake til Norge.
Klageren fikk avslag på fornyelse av studietillatelse fordi det nye studiet ikke kunne anses som en videreføring av tidligere utdanning, og klageren hadde vært vesentlig forsinket i sine tidligere studier.
Klageren fikk innvilget permanent oppholdstillatelse fordi han oppfylte vilkåret om oppholdstid da klagen ble behandlet av UNE. UNE mente dessuten at han ikke hadde plikt til å gjennomføre prøve i samfunnskunnskap fordi han hadde fått sin første oppholdstillatelse før dette kravet ble innført.
Klageren søkte asyl og forklarte at han fryktet Taliban fordi han hadde arbeidet for regjeringsstyrkene og dermed støttet de amerikanske styrkene i landet. Han fryktet også forfølgelse på grunn av sin etnisitet som hazara. UNE mente det ikke var reell risiko for forfølgelse i hjemlandet, og avslo søknaden.
UNE tok i stornemnd stilling til bruk av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d i tilbakekallssaker. En søknad om beskyttelse kan etter bestemmelsen nektes realitetsbehandlet hvis utlendingen har hatt opphold i et trygt tredjeland. Nemnda mente at utlendingsmyndighetene ikke har hjemmel til å nekte å realitetsbehandle en søknad om beskyttelse med mindre utlendingen på vedtakstidspunktet har adgang til innreise i det aktuelle tredjelandet.
Klageren fikk ikke fornyet sin oppholdstillatelse i Norge fordi det var klar sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å ha samvær med barn i Norge. Det var avtalt nok samvær til å oppfylle vilkåret for opphold, men klageren gjennomførte ikke nok av det avtalte samværet.
