Søk i praksisbasen

Et barn født i Norge fikk ikke familieinnvandring for å bo i Norge med sine foreldre fordi foreldrene ikke hadde gyldig oppholdstillatelse. Oppholdstid i Norge på omtrent to år var ikke en særlig tilknytning til landet. Familielivet kunne fortsette i hjemlandet.

Søknad om visum ble avslått fordi klageren var innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS).

Klageren fikk avslag på sin søknad om permanent oppholdstillatelse fordi vilkåret om selvforsørgelse ikke var oppfylt. Nemndas flertall mente at det heller ikke forelå særlige grunner til å gjøre unntak fra kravet.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med samboer i Norge fordi samboeren ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt.

Klageren ble utvist med to års innreiseforbud fordi han hadde arbeidet ulovlig i Norge. Hans oppholdstillatelse i et annet EØS-land ga ham rett til å oppholde seg i Norge, men ikke til å arbeide her.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med mor i Norge fordi hun ikke er uten foreldre eller søsken i hjemlandet. Klageren er ikke et "forsørget barn" over 18 år slik begrepet skal forstås.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende fordi han ikke hadde sannsynliggjort at han skulle trene idrettsutøvere på høyt nivå i Norge. Dette var et vilkår for å bli ansett som faglært trener.

UNE omgjorde ikke sitt tidligere vedtak om utvisning med varig innreiseforbud fordi UNE mente at det tidligere vedtaket ikke var ugyldig, og det heller ikke var nye forhold som tilsa at vedtaket burde endres.

Klageren ønsket å arbeide som faglært i Norge, men fikk avslag fordi han ikke kunne dokumentere at han hadde faglært kompetanse.

UNE omgjorde ikke avslag på søknad norsk statsborgeskap fordi klageren etter UNEs vedtakstidspunkt oppfylte vilkårene for norsk statsborgerskap.